En gutt har vært savnet i flere dager, og fire venner reiser ut på sitt livs største eventyr for å finne ham. De vet nemlig hvor han er, men det vet også den mest bøllete gjengen i byen ledet av Ace. De som finner den savnede gutten vil bli berømte, og kappløpet er i gang.
Stand by Me er sammen med The Shining, The Shawshank Redemption og The Dead Zone den beste Stephen King filmatiseringen. Filmens tema er vennskap, og det klarer Rob Reiner å formidle med glans. Det er synd at River Phoenix døde så ung, for han var et talent utenom det vanlige. Corey Feldman er som vanlig rappkjeftet og hyper. Wil Wheaton spiller den triste og sørgende Gordie, og gutten gjør det bra. Se bare på scenen der Gordie bryter i sammen pga. brorens død. Det er en sterk scene, og du ser hvor god en venn Chris er. Det er disse tre sammen med Kiefer Sutherland som skiller seg ut. Kiefer Sutherland som Ace er som vanlig like intens og skremmende, og man kødder ikke med Ace. Det klarer Kiefer Sutherland å formidle strålende, slik han også gjorde i The Lost Boys.
I løpet av reisen til guttene får vi mange vakre naturbilder. Når de går på toglinjen over bruen er veldig bra filmet, og ikke minst er denne scenen veldig spennende. Du vet etter hvert at dette her ikke kan gå bra. Og så skjer akkurat det du fryktet. Toget kommer.
Vennskap er et tema som betyr mye for Stephen King. Det gjenspeiles i bøkene og filmene. Det er ikke vanskelig å se hvor King fikk sin inspirasjon når han skrev It. Første del er som tatt ut fra Stand by Me minus en gal klovn.
Filmen varer ikke lenge, men spilletiden passer helt perfekt. Regissør Rob Reiner klarer å formidle det som er det essensielle i filmen, og det er at du aldri vil få like gode venner som de du hadde i din barndom.
Når jeg hører låten Stand by Me, ja, da går tankene mine tilbake til denne filmen. Tror ikke jeg har hørt mer passende låt til en film.
