There comes a time, when a boy, becomes a man.
The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning er en såkalt prequel. Remaken fra 2003 var en av de bedre remakene jeg har sett, så jeg hadde litt forventninger til The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning. Den originale filmen var aldri blodig. Den spilte på atmosfæren og uhyggelige rollefigurer. Dette ble delvis overført til remaken, og filmen var råere og mer grafisk enn originalen
The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning er ikke bedre enn remaken. Den blir aldri skikkelig skummel, og mangler den ekle atmosfæren. Det tar nesten en time før det begynner å skje noe som helst. R. Lee Ermey spiller sheriffen slik han gjorde i den første filmen, og han er meget god i denne rollen.
Er det noe jeg forventet av The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning, så var det å bli bedre kjent med Leatherface når han var liten, men der ble jeg skuffet. Her er det bare noen små klipp i starten fra hans barndom, og vi kommer aldri under huden hans. Noe som slo meg var at jeg syntes Leatherface var skumlere og mer intens uten hudmasken. Han er svær og fryktinngytende i denne filmen, og har noen herlige øyne som er intense. Men mye av dette blir borte når han tar på seg ansiktet til et av ofrene. Andrew Bryniarski spiller Leatherface for andre gang, og han er herlig som Leatherface. Han er stor, og har en gange som er majestetisk der han går på en øde landevei med motorsagen i den ene hånden.
Filmen handlingsforløp er nesten prikk lik som i remaken, og det kan sies med en gang at dette er ikke en film som bringer noe nytt. Faktisk bringer ikke The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning noe som helst som vi ikke har sett fra før. Volden i filmen er ok, men jeg hadde ventet litt mer enn det som ble vist. Vi blir vitne til når Leatherface oppdager motorsagen, og hva slags skade han kan påføre andre med den. Det tar helt av de siste 25 minuttene da Leatherface virkelig går amok med motorsaga. Da kommer de beste scenene. Det er egentlig alt som er å se i The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning, for resten av filmen er kjedelig og uinteressant.
Skuespillerne skal ha skryt, for de gjør en bra jobb. Er det noe som irriterte meg med rollefigurene, så var det deres måte å takle ting på. De må da skjønne at noe er galt med denne sheriffen når man ser hans oppførsel. Likevel blir de trakassert av en gammel mann som de lett kunne ha overmannet. To menn i sin beste alder blir fraktet til et hus og bundet til stokker uten å ane at noe galt er på ferde. Det får da være måte på hvor dumme og tafatte de er. Derfor fikk jeg ikke noe sympati med disse mennene, og ventet med spenning på at de skulle få sitt. De hadde mange sjanser på å overmanne sheriffen. Pokker, for noen idioter!
The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning kan ikke kalles en prequel i min bok. Dette er nesten en ren kopi av remaken fra 2003. For så lik er The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning remaken. The Texas Chainsaw Massacre: The Beginning er dårligere enn remaken, og er ikke en film en må få med seg. Du går ikke glipp av mye.
