To politimenn er på jakt etter en morder. Det blir en lang jakt som varer i flere måneder.
Nowhere to Hide er en av de mest stilfulle filmer jeg har sett. Filmen er visuelt en nytelse å se på, og kameraføringen gir meg gåsehud. Regissør Myung-se Lee har ikke regissert mange filmer, og de har heller ikke vært noen store suksesser. Han har fått med seg en av mine favorittskuespillere, Dong-Kun Jang. Det blir ikke satt så mye fokus på ham i Nowhere to Hide. Han blir litt anonym. Joong-Hoon Park som spiller politibetjent Woo, er den som stjeler showet her. Mannen går rart, men han oser energi og han gir aldri opp. Strålende rolletolkning.
Nowhere to Hide blir aldri kjedelig da politimennene alltid hanver i en merkelig situasjon på jakt etter morderen. I disse situasjonene blir det brukt mye svart humor, og det passer helt perfekt. Ved siden av det visuelle og en av tidenes beste åpningsscener, byr Nowhere to Hide på skikkelig bra filmmusikk. Jeg har sagt det mange ganger, men det er få som lager/kombinerer like bra filmmusikk til filmscener som sørkoreanerne. De er mestere til å kombinere musikk og bilde, og gir deg fantastiske filmopplevelser du alltid vil huske. De elsker også sangen Holiday av Bee Gees som blir spilt ganske tidlig i filmen. Det er og forblir en nydelig låt.
En ypperlig film som har alt. Gode skuespillerprestasjoner, visuelt vakker, god kameraføring, humor og god filmmusikk. Kombinert blir det en knakende god film!
