I dunno what the hell’s in there, but it’s weird and pissed off, whatever it is.
The Thing er det man kaller en tidløs klassiker, en film som vil være like bra uansett hvor gammel den er. Det finnes svært få filmer som The Thing. John Carpenter var en gud i sin storhetstid, atmosfæren og filmmusikken i hans beste filmer er fra en annen verden. The Thing er basert på The Thing from Another World fra 1951, som jeg ennå ikke har sett. Men jeg er ganske sikker på at jeg vil bli skuffet da jeg ikke liker stilen til grøsserfilmer som er laget før 70-tallet.
The Thing klarer å skape en herlig atmosfære der man som seer blir selv paranoid. Formelen er enkel, en isolert base og en utenomjordisk inntrenger. Mange filmer har forsøkt å følge i fotsporene til The Thing, ingen har så vidt jeg vet lykkes å overgå eller matche klassikeren fra 1982.
Spesialeffektene er imponerende, det er utrolig hvor kvalmende spesialeffektene er. Tenk på at filmen er nesten 30 år gammel! Det var da spesialeffekter var morsomme å se på, og ikke minst kvalmende hvis man fikk det til. Dagens filmer har blitt for avhengige av dataeffekter, takke meg til gamleskolen der det var en kunst å lage merkelige skapninger for hånd.
Kurt Russell er sjefen. Han har en karisma få skuespillere har, han er liksom den glemte actionhelten som ingen tenker på når actionhelter skal nevnes. De andre skuespillerne gjør også jobben sin, men ingen av dem kan sammenlignes med Kurt Russell.
The Thing er og forblir en nervepirrende film selv om man har sett den endel ganger. Scenen med blodprøvene er noe av det mest spennende som er festet på film, enkel og genialt, for en nervepirrende scene!
Etter Carpenter uken min kan jeg trygt si at kombinasjonen action/thriller+Russell+Carpenter=klassiker! Kan ikke fatte at ikke flere gode regissører har gitt Kurt de rollene han fortjener, det virker som det er kun Carpenter som ga ham de helt riktige rollene (med untak av Escape LA, som jo kom etter at Carpenter hadde gitt seg som regissør og begynt som noe helt annet). Dette er nok min personlige favoritt av Carpenter, med NY1997 og The fog på en delt andreplass. Nå skal det sies at han hadde noen feilsteg også før 1995 (Halloween the curse) som var starten på en lang nedtur, men alt i alt holdt han ett høyt nivå på det meste gjennom 70 og 80 tallet.
Stemmer det med Kurt Russell, snakk om undervurdert. Mine favoritter blir vel The Thing, Helloween og Big Trouble in Little China, mulig Escape from New York sniker seg inn på en andreplass.