I want more life, fucker!
Jeg kan telle alle filmene jeg har sovnet av på en hånd, og Blade Runner er en av dem. Første gangen jeg så den i mine yngre dager, sovnet jeg midtveis i filmen og jeg måtte se resten dagen etter. Jeg så den igjen noen år etterpå, uten at den gjorde bedre inntrykk. Nå ga jeg filmen en siste sjanse, men igjen imponerer den meg ikke.
Visuelt er Blade Runner enestående. Atmosfæren og verdenen Ridley Scott har skapt er i en klasse for seg. Historien er også interessant, men hva hjelper det når filmen er så ufattelig treg. Jeg har ikke noe i mot trege filmer, noen treffer andre bommer. Blade Runner bommer.
Hadde Ridley Scott fått opp tempoet litt så hadde dette vært en bedre film for undertegnede. Jeg følte ingenting for rollefigurene, for det er en kald verden Ridley Scott har skapt. Harrison Ford imponerer ikke her, og jeg har aldri vært stor fan av denne karen. Han har bare imponert meg i to roller, og det i rollene som Hans Lucas og Indiana Jones. Der har mannen karisma, men ellers har mannen null karisma for min del. Selv Steven Seagal gir meg mer som skuespiller. Det er Rutger Hauer som er sjefen her, og mannen er som skapt for skurkeroller.
Blade Runner en en film jeg aldri kommer til å se igjen, for nå har den fått nok sjanser.
