En gutt på 9 år blir kidnappet, og foreldrene opplever et helvete i 44 dager.
Denne filmen er basert på sanne hendelser. Min favorittfilm når det gjelder seriemorderfilmer, er den sørkoreanske Memories of a Murder. Det er en fantastisk film, som blander svart humor i all elendigheten med fantastiske rollefigurer. Nå er ikke Voice of a Murderer en seriemorderfilm, men det er mange likheter mellom filmene til tider.
En ung gutt blir kidnappet, og faren er en profilert nyhetsoppleser som er kritisk til politiarbeidet i Sør-Korea. Det er ikke noen hemmelighet at politiet i Sør-Korea ikke har det beste ryktet, og det er har kommet ut en del sørkoreanske filmer som rett og slett mobber politiet i landet. Dette gjelder Voice of a Murderer også.
Hvor mye som er sant når det gjelder politietterforskningen, vet jeg ikke. Men hvis en stakkars politimann må tilbringe store deler av tiden i et bagasjerommet til Han Kyung-bae, så er det ikke rart man hever et øyebryn. Han får også levert kinesisk mat i bagasjerommet, og det hele ender med at kidnapperen kjører avgårde med politimannen i bagasjerommet. Det blir en del svart humor i filmen, noe som gjenspeiler sørkoreansk film til tider. Jeg var ikke så fan av denne humoren i Voice of a Murderer, da det er en ung gutt som er offeret.
Kyung-gu Sol som spiller Han Kyung-bae er en skuespiller eg virkelig har fått sansen for. Mitt første bekjentskap med denne karen var i Public Enemy, og jeg likte hva jeg så. Senere spilte han i den mer seriøse Cruel Winter Blues. Der imponerte han enda mer, og viste at han virkelig kan spille dramatiske roller. Det er Kyung-gu Sol som bærer Voice of a Murderer, for jeg ble ikke imponert over moren som virkelig hadde problemer med å vise ekte følelser i filmen.
Voice of a Murderer ble aldri spennende for min del, da jeg leste et sammendrag av hva filmen handlet om. Hadde nå bare ikke idioten som skrev sammendraget røpet slutten. Hadde jeg ikke visst hvordan det ville ende, hadde filmen vært mye mer spennende. Voice of a Murderer går rundt i sirkler til tider, og kan bli langtekkelig. Politiet er ikke smarte, og kidnapperen leker med dem og lurer dem trill rundt. Han latterliggjør politiet så å si hele tiden.
Historien er interessant, og mer interessant blir det når ting blir avslørt på slutten. Noe av problemet med Voice of a Murderer er spilletiden som er på rundt to timer. Filmen burde ha vært trimmet ned med en halvtime. Da hadde Voice of a Murderer fått et bedre tempo. En ting jeg ikke helt skjønner er at dagene går til tider tregt her, og hele saken varer i 44 dager. Hvorfor man velger å hoppe over rundt 20 dager uten å forklare hvorfor, det ødelegger en del av filmen. Før det skjer, har man vært gjennom en del dager. Plutselig er det dag 44. Det var for sløvt. Det kan virke som om filmen kanskje ble altfor lang, og saksen ble tatt frem. Resultatet ble ikke bra for Voice of a Murderer. Det kan hende at det ikke skjedde noe i løpet av disse dagene, men som seer burde man bli informert om at det ikke var noe utvikling i saken. Livet til de pårørende fortsetter mellom disse dagene også.
Voice of a Murderer er ikke en ny Memories of a Murder. Filmen er pen å se på, som de fleste sørkoreanske filmer. Å sammenligne Voice of a Murderer og Memories of a Murderer blir galt, da det er stor forskjell mellom kidnapping og en seriemorder.
