So you found God, huh? That’s awesome. See, Mom kept calling out for him but he wasn’t around. I guess Jesus was down at the mill forgiving all the drunks. Who knew?
Bildeformat: Widescreen 1.85:1
Lydformat: 5.1 DTS-HD MA
Tekster: Norsk
Warrior kunne vært et filmatisk mesterverk, men klisjeene som filmen har ødelegger for nettopp det. To historier der den ene historien om Tommy Conlon er fantastisk velspilt og fortryllende om en returnerende krigshelt som gir andre en hjelpende hånd uten å kreve noe tilbake. Han skal delta i en MMA-turnering, og han blir trent av sin far som han hater. Men Tommy Conlon har en hemmelighet som få vet om. Den andre historien om Brendan Conlon som kan miste hjemmet sitt hvis han ikke vinner MMA-turneringen, er elendig historiefortelling. Grunnen til at familien har havnet i en knipe er at selvsagt datteren var syk, og de måtte ta opp lån for å få henne frisk. De har så høy standard at mannen i huset vil ikke selge huset, han vil ikke bo i en leilighet! Seriøst, kaller man dette god historiefortelling?
Tom Hardy har nå blitt en av mine favorittskuespillere. For en fantastisk rolletolkning han leverer her! Se for deg en taus Bonnie Narko, som nå har blitt en slåsskjempe som de fleste frykter med sitt blikk og imponerende fysikk. Sammen med en strålende opplagt Nick Nolte, dominerer de filmen i hver eneste scene de er med i. Det er så sårt og dystert, ordene som kommer ut av munnen til Tommy Conlon er som spisse nåler, og man må føle litt sympati for alkisen Paddy Conlon, som ikke har vært en god mann i livet. Vi trenger ikke mye til bakgrunnshistorie for å skjønne hva de disse to har vært igjennom, disse to kan nok mange relatere til. Derfor er det så synd for filmens del at den andre historien med kjernefamilien stinker kloakk. Jeg kjenner jeg fremdeles er opprørt etter å ha sett en film som kunne vært et mesterverk, bli ødelagt av en så kvalmende og simpel historie med denne kjernefamilien.
Kampscenene er noe av det dårligste jeg har sett i moderne tid. Kampene med Brendan Conlon er som å se den første The Karate Kid-filmen, eneste han kan er å bli banket opp før han får motstanderne til å overgi seg. Jeg følger med på UFC, og dette var uoversiktlig og ganske fordummende har man kjennskap til virkeligheten. Men nå er jeg kanskje litt hard, for jeg elsker boksekampene i Rocky-filmene. Men kameraet var ikke riktig plassert her. Et kamera i MMA skal være over buret, ikke ved siden av. Jeg dro kjennskap på en gammel kjenning som jeg ikke visste hadde blitt filmskuespiller, jeg snakker om fribryteren Kurt Angel. Fantastisk fribryter, og han gjør det han skal her, unntatt å ta en skikkelig ankle lock.
Slåsskampene kommer i andre rekke, dette er først og fremst en fin og rørende dramafilm om forsoning. Hvis filmen kun hadde handlet om Paddy Conlon og Tommy Conlon, er jeg sikker på at dette hadde vært et filmatisk mesterverk. Dessverre er Warrior to forskjellige filmer samlet til en film, og den andre historien kjenner de fleste til. Tom Hardy kan ikke gjøre noe galt, han er stor og fryktinngytende i ringen, men under huden finnes fremdeles en sårbar og redd gutt som fremdeles bærer på mye smerte og sorg. Igjen, Tom Hardy og Nick Nolte er fantastiske i Warrior, fantastiske! Den siste og avgjørende kampen er gripende drama på sitt beste. Sammen med fantastisk filmmusikk retter filmen opp litt det dårlige inntrykket jeg fikk tidlig i filmen av Brendan Conlon. Dette ble en emosjonell reise der en ødelagt familie, spesielt Tommy Conlon, får ut alt raseriet han har samlet opp gjennom årene i en MMA-turnering. Den siste kampen er emosjonelt rørende og brutal. Her prater man ikke, ord har til slutt blitt byttet ut med knyttnever og spark, vil det løse problemene familien har?
Bilde 8/10: Det har blitt diskutert mye om bildekvaliteten, spesielt i starten når Tommy Conlon oppsøker sin far. Noen mener at det er noe som gikk galt med overføringen, andre mener det forteller mye om sinnsstemningen til Tommy Conlon. Jeg tror også det, for når vi ser scenene med Brendan Conlon, ser vi mye farger og svært lite av det som nok mest sannsynlig er en stor dose med ekstra filmkorn. Mot slutten ser man nesten ikke noe til problemene filmen hadde i starten, hvis det kan kalles problemer. Fargene, detaljene, alt man ønsker seg fra en Blu-ray utgivelse får man her når det gjelder bildekvaliteten. Det er naturlig alt det vi ser.
Lyd 9/10: Lyden er det klasse over. Dialogen er for det meste klar, filmmusikken fyller rommet og man føler slag og spark på kroppen. Man føler atmosfæren fra turneringen når tilskuerne jubler og roper ut i begeistring. Dette er solide saker.
Ekstramateriell 1/10: Ingen.