The Grey (2011)

Once more into the fray. Into the last good fight I’ll ever know. Live and die on this day. Live and die on this day.

Bilde: 2.35:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Ekstramateriell: Deleted scenes.

Et fly med oljearbeidere styrter i fjellene i Alaska. En liten gruppe overlever, og harde prøvelser venter. Det er ikke bare kulden og sult som er en trussel, flyet krasjlandet i nærheten av et ulverevir, og ulvene setter ikke pris på menneskelig selskap.

The Grey er en mørk film uten mye håp. Håpet finner vi i Ottway, spilt av tøffingen Liam Neeson. Liam Neeson er som vanlig god. Han har uventet blitt en actionhelt, en hard sådan. Han blir selvsagt lederen for gruppen, han er også en ulveekspert. Gruppen som har overlevd flykrasjet er ganske anonyme. Det er kun en som skiller seg ut blant dem hvis vi ikke regner med Ottway, og han er selvsagt en slemming som rakker ned på de andre og nekter å samarbeide. Han er det vi kaller en stereotypisk rollefigur.

The Grey er en vakker og brutal film som dessverre er veldig forutsigbar. Du vet hvem som vil dø i nesten hver eneste scene når filmen bygger opp til et ulveangrep. Det er heldigvis ikke bare ulver som dreper, moder natur hjelper til også, og det er her det er mest spenning.

The Grey er ikke en gladfilm. Den er dyster, vakker og brutal. Det første dødsfallet etter flykrasjet er noe av det beste som er festet på film når Ottway sier til en stakkar at han kommer til å dø. En gripende scene som setter spor etter seg. Filmmusikken er strålende sår, spesielt kjenningsmelodien til The Grey er et lite mesterverk.

Det er synd at The Grey er veldig forutsigbar, med unntak av slutten. Rollefigurene har ikke mye dybde, man lærer dem nesten ikke å kjenne. Her er manuset svakt, for The Grey legger opp til en litt annerledes overlevelsesfilm med en leder som er dypt deprimert, og der resten av gjengen ikke er perfekte, etter det vi blir fortalt tidlig i filmen.

Slutten er fin. Mange vil garantert hate den, jeg elsker denne type slutter som lar en selv tolke hvordan det hele endte. Et tips, det kommer en liten scene etter rulleteksten er ferdig, så vent med å slå av filmen.

Ikke forvent en lystig film med håp og glede. Dette er en mørk film med en enkel historie og ganske tomme rollefigurer, men det er et friskt pust i kinosammenheng. Vi trenger flere overlevelsesfilmer som The Grey. Den er urealistisk, men underholdende. Man må bare overse at mannfolkene i The Grey er noen tøffe jævler som ikke fryser eller sulter. Men de føler noe, noen har noe å komme hjem til, andre vil bare dø, spesielt Ottway. Men ulvene får vekk de mest depressive tankene, og overlevelsesinstinktet våkner i denne mannen som ikke har noe tro på noe som helst. Jeg skjønner ham godt!

Bilde 8/10: Det er synd at lysstyrken er satt for høyt, for sortnivået er dessverre ikke noe bra. Det blir mer blått enn sort, man ser allerede når filmen starter at lysstyrken er satt for høyt. Men i lysere scener ser man alt av detaljer som man forventer av en film på Blu-ray Disc. Det er veldig mye korn her, og det er alltid hyggelig.

Lyd 9/10: Et godt lydspor som byr på det meste. Alt fra sinte ulver som knurrer dypt og hardt, til en snøstorm der man føler at man selv er midt i den. Flykrasjet er selvsagt høydepunktet, da får høyttalerne kjørt seg!

Ekstramateriell 2/10: Noen slettede scener, det var et lurt valg å fjerne disse scenene, filmen og atmosfæren hadde ikke blitt helt det samme med noen av disse scenene.