Is it really wrong that I find the whole orphan thing pretty sexy?
Weekend er en velspilt film, men den ble fort kjedelig da jeg ikke brydde meg om disse to homofile mennene som utforsker hverandre over en helg. Jeg fant ikke dialogen interessant med mye sexprat, og de ruset seg jo hele tiden. De var ikke akkurat det man kaller englebarn, og deres personlighet er jo drepende kjedelig. Har de i det hele tatt noe form for personlighet?
Det blir galt å si at Weekend er kun en film for homofile, det er den ikke. Men litt sex får man se, og det blir alltid for sterk kost for min del, ikke akkurat uventet. Det mest interessante er å se om Russell tør å vise de rundt seg at han er komfortabel med å være homofil, være den han er. Men når filmen har så mye dialog som ikke fungerer, blir det svært vanskelig å holde konsentrasjon oppe den siste halvtimen.
Tom Cullen og Chris New storspiller, men det holder ikke i lengden da manuset kun er halvskrevet. Weekend blir en skitten film med sex og dop, og det var egentlig alt jeg fikk ut av filmen. Dyp er den ikke, kanskje mer menneskelig, men da burde i det minste rollefigurene være mer interessante enn det de var her.
Kunne ikke vært mer enig med deg. Bra skuespill i denne filmen, og det er et bra tema, men som sagt så holder ikke manuset i det hele tatt. Jeg følte at Weekend ikke gikk noe vei, og synes det virker som anmelderne (som ofte skjer) fulgte hverandre i og lovprise denne filmen. Ser jeg heller Happy Together av Wong Kar Wai eller XXY av Lucía Puenzo, to mye bedre filmer om skeive folk.
Ja, anmeldere elsker jo denne type filmer, nesten alle sammen. Farlig å si sin mening, det er de redde for, så tommel opp fra nesten alle sammen. Er vel grunnen til at Oscar er noe piss. Nesten hver eneste gang det kommer filmer som handler om USA og deres vonde slavehistorie og følgene det fikk, så er det bare å vente på Oscar-nominasjonen. Den nominasjonen får man nesten gratis hvis det er The Weinstein Company som står bak filmen. De er jo eksperter i det feltet. Kommer jo så mange middelmådige filmer i den kategorien at det er kvalmende, og mange av disse filmene er heller ikke laget med hjertet, det merker man. Penger, penger og atter penger.
Synes det ofte virker som en del anmeldere glemmer en vesentlig ting, nemlig at filmanmelding er subjektivt. Der skal det være rom for å si at man feks digger en Adam Sandler-film eller at man ikke kan fordra Apocalypse Now. Det er en film man snakker om ikke om liv og død.
Men som du sier, så er det mange halvhjerta filmer som blir lovprist av Oscar-gjengen. Og da er det gjerne filmer som 12 Years a Slave, The Butler og Dallas Buyers Club som blir nominert. Ikke at jeg mener at de filmene jeg nevnte der er halvhjerta, men de har temaer som ofte tilsier Oscar-nominasjon.
Ja, samtidig kan man også anmelde filmer på begge måter. Har man sett flere hundre kampsportfilmer fra hele verden, så vet man hva som er bra koreografi og ikke. Har man sett hundretalls actionfilmer vet man hva som er bra redigering og koreografi er, da kan man anmelde filmen på en mer objektiv måte. Men så har vi selvsagt karakterer, historien, da går man mer over til den subjektive siden, om det her funker for deg eller ikke.
Ser man mye film i enkelte sjangere, så kan man være mer objektiv, men merk ordet enkelte sjangere. Humor er alltid vanskelig, jeg liker noen Sandler-filmer jeg, men jeg forstår godt de som ikke liker noen av hans filmer, med unntak av Punch-Drunk Love! 😉
Men mer seriøse filmer, det blir en litt annen sak, for da kommer det an på om du liker karakterene, forstår karakterene, bryr deg om de og du føler at historien er interessant. Emosjonell kobling er vel stikkordet, det blir for det meste en subjektiv filmopplevelse.
The Help er et godt eksempel på et Oscar-agn. Likte ikke den filmen i det hele tatt.