Sometimes you have to do something unforgivable… just to be able to go on living.
A Dangerous Method er en interessant film basert på sanne hendelser om Carl Jung, Sabina Spielrein og vår alles favoritt, Sigmund Freud. Den første halvdelen er den mest interessante når Carl Jung behandler Sabina Spielrein, men det er et stort problem her, Keira Knightley. Hun leverer en elendig rolletolkning, hun er rett og slett ikke en like god skuespiller som jeg trodde hun var. Jeg trodde det bodde mer i henne, jeg tok skammelig feil. Måten hun tolker sammenbruddet på kommer til å bli husket i evig tid. Snakk om overspilling, snakk om å være lang maska når hun viser sin markerte underkjeve som minner om masken som blir brukt i Scream-filmene. Denne scenen byr kun på to ting, latter og fortvilelse. Senere når hun har blitt frisk så viser hun frem en brystvorte to-tre ganger, og man ser også hvor tynn hun er rundt livet. Hun er som en smal strek. Hun har et vakkert ansikt, men hennes kropp ser ikke riktig ut. Det ser ut som om noen har dradd henne ut i lengde i en torturmaskin, det er en merkelig fasong på hennes kropp. Nå skal det også sies at hvis hun er frisk som en fisk så er det null problemer, men hennes kropp er ikke særlig attraktiv, kun hennes ansikt som er til å spise opp. Tilbake til filmen, når hun har blitt frisk så ser man klart og tydelig at Keira Knightley overspiller for det meste. En merker at hun spiller en rollefigur, det er så distraherende og ødeleggende for filmopplevelsen. Hun er ikke like talentløs og tom som January Jones, men Keira Knightley er som en robot med en følelse, nemlig glede i å spille i en spillefilm. Det blir også irriterende å høre når hun glemmer aksenten hun har lagt til. Hun prater flytende engelsk når hun har mye å si, da er plutselig aksenten borte. Men hun bommer også på en del enkle ord, og når en har først lagt merke til denne vekslingen blir det meget irriterende i lengden.
Keira Knightley ødelegger A Dangerous Method ganske mye. Men filmen mister også litt av gnisten i den andre halvdelen. Det skjer ikke mye interessant da, bare at de to kollegaene begynner å krangle. Michael Fassbender er fantastisk i det meste han gjør. Han gjør alt riktig, og det er synd at Keira Knightley ikke kunne lære noe av denne karen som minner meg om hans medskuespiller, Viggo Mortensen. Begge to er så rolige og troverdige i sine rolletolkninger. Fantastisk å se de to dele skjermtiden så mye.
A Dangerous Method er ikke et fyrverkeri av en film. Den er velspilt, minus Keira Knightley, men det skjer ikke så mye. Det blir karakterstudie av en psykiater som forsøker å hjelpe andre, men hans hjerne blir forpestet av pasientenes tankegang og han gjør ting han normalt sett ikke ville ha gjort. Når da hans store mentor også viser seg å være en sta mann som også er litt trangsynt og høy på seg selv, så begynner han å tvile og møter veggen. Filmen stopper da opp, historien står på stedet hvil og regissør David Cronenberg har ikke et ess i ermet. Han pleier alltid å ha noe, men A Dangerous Method viser seg å være en ganske ordinær biografifilm.
