Visit my YouTube channel here.

Zozo (2005)

Zozo flykter fra sitt hjemland til Sverige, der blir han satt på harde prøvelser.

Zozo er helt klart en film som kunne hatt lengre spilletid. Det er mye smerte i Zozo, smerten kommer frem, men jeg følte at når Zozo kom til Sverige, så klarte ikke filmen helt å samle alle trådene.

Fokuset er selvsagt på smerten Zozo må bære, og det blir heller ikke lettere når han skal lære seg et nytt land å kjenne. I filmen virker det som om gutten nesten er et geni, for han lærer svensk ganske så raskt. Han havner i klammeri med noen bøller, men dette føltes ikke ekte ut. Bøller finnes på alle skoler, noen er verre enn andre. Men her føltes de som sagt ikke ekte ut i et hele tatt. Og hva pokker er det med scenen når han får kontakt med en klasekamerat, og hans rabiate far kaster stakkars Zozo ut av leiligheten? Han finner en venn, og det er tydelig at far og sønn er psykisk syke. Se på rommet til den gutten, han har sikkert fått nok av faren og lar det gå utover ting. Igjen, hvor mye dritt skal Zozo oppleve? Dette ødelegger mye av filmen, da Zozo har opplevd det verste man kan oppleve i livet med krig og tap.

Skuespillerne leverer solide rolletolkninger, og far i huset er en artig type. Zozo er en film med mening, men dessverre blir den for klisjéfylt med for mye elendighet som ødelegger helhetsinntrykket. Filmen forvandler seg nesten til en sort komediefilm, og det er ikke Zozo.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.