Det brenner!
Mannen med det store hodet, Ron Howard, viser at han ikke kan lage en realistisk film om brannmenn og deres kamp mot flammene. Når flammer blir forvandlet til monstre som lager nifse lyder, da går det rett og slett for langt. Det blir tåpelig og fordummende. Skulle tro at en mann med så stort hode skulle vite bedre enn å spytte i trynet på tøffe brannmenn.
Alt det Hollywood er kjent for når det gjelder å overdramatisere, finner man i Backdraft. Brannene er latterlige, flammene blusser opp akkurat når du venter at det skal skje, en brannbil kræsjer når du venter det skal skje, klisje etter klisje, det stinker.
Det er noen gode skuespillere i Backdraft, og de gjør jobben sin. Men dialogen er bedriten, jeg skrek høyt til TV-skjermen mot slutten av filmen når brødrene elsker hverandre igjen. Historien er rotete med politikere og sinte brannmenn. Hva er poenget med kjærlighetshistorien mellom Brian McCaffrey og Jennifer Vaitkus? Den fører jo ingen steder, virker som om de glemte hele forholdet etter hvert. Karakterdybden er så tynn som den kan bli, dette er slett håndverk. Menn med store hoder burde vite bedre.
Det eneste som fungerer er etterforskningsscenene der Robert De Niro leter etter drapsmannen. Hadde man konsentrert seg mer på etterforskningen, hadde filmen blitt bedre. Selvsagt må det fokuseres på alt fra familie, forelskelse, en overbeskyttende storebror og en taper til lillebror. Var det meningen å føle noe for brødrene? Maken til sytete og usympatiske brannmenn skal du lete lenge etter!
Ron Howard viser at selv om man har et gedigent hode, betyr ikke det automatisk at man er smart. Ron Howard pisser på brannmenn og deres yrke, for en mann!
