Sam Bowden får besøk av en gammel kjenning, og han er forbanna og farlig.
Nok en nyinnspilling, og denne gangen er det selveste Martin Scorsese som sitter bak roret. Jeg har ikke sett originalen, så jeg kan ikke sammenligne denne versjonen med den originale filmen. Men Cape Fear er ikke en god Scorsese-film når man ser på hans merittliste.
Det første som slo meg var den forferdelige filmmusikken som var helt upassende. Filmmusikken hadde vært ypperlig til en monsterfilm, men ikke i en thriller som dette.
Filmen er til tider veldig kjedelig, og det skjer veldig lite i perioder. Det som er det store problemet med Cape Fear er at den ikke er spennende i det hele tatt, og da hjelper det ikke å ha trege scener som normalt sett skal bygge opp en ekkel og trykkende atmosfære.
Cape Fear har gode skuespillere, men selv ikke Robert De Niro kan redde denne filmen. Mannen har en irriterende sørstat-aksent som er for jævlig å høre på, og det hjelper heller ikke at rollefiguren han spiller er reneste Jason Voorhees. For mannen nekter å dø, han er nesten uovervinnelig. Scenen der han får bank av en gjeng blir komisk da Cady bare reiser seg opp etter å ha blitt slått med jernstenger gjentatte ganger. Og det hjelper ikke at slagene ser direkte svake ut.
Martin Scorsese mistet totalt grepet når det tar av ombord i husbåten. Jeg ble sittende å gapskratte når Cady taler i tunger. Hvis dette er den samme avslutningen som originalen hadde, burde Martin Scorsese forandret på denne slutten. For den er mildt sagt elendig!
Cape Fear er en film som skuffet meg stort. Filmen er ikke spennende, den blir for langdryg. Jeg vil gå så langt å kalle dette en ufrivillig komediefilm. Så mye bommet Martin Scorsese.
