Veien mot Jorden.
Battlestar Galactica er en merkelig serie for undertegnede. Det er mye jeg missliker med serien, spesielt skuespillerne og at historien er ganske idiotisk med maskiner som ønsker å være noe de hater og vil utrydde. Kombinert med religion og guder, karikaturer, militæret og dets styring og en kvinnelig president, skulle jeg hate det jeg ser. Men det hele blir så fascinerende å se på, for det er så mange kvaliteter her der vi ser hvordan menneskerasen besøker fortiden med sin livsfilosofi. Vi ser mennesker atter en gang viser at de ikke er noe å spare på, og at universet har det mye bedre uten oss.
Alt fra en rettssak der Jesus er tiltalt for massedrap, en rettssak som i mitt syn er en farse da Baltar ikke gjorde noe galt. For hva i helvete kunne han gjøre? Det er her Battlestar Galactica viser sin sterkeste side, er det noe poeng i at man skal håpe på at menneskerasen vil overleve?
Den tredje sesongen er til nå den beste. Selv om noen av de siste episodene er ganske svake, får vi en herlig avslutning på sesongen med to sjokk. Selv om det siste sjokket ikke var noe sjokk, jeg visste godt hvem som var en cyborg. Jeg skjønner hva folk mener med at dette er en ny The Wire, bare at handlingen finner sted i verdensrommet.
Katee Sackhoff er en elendig skuespiller. Eneste hun kan er å smile, blunke og se sint ut. Herregud, jeg er så lei av det bløte trynet hennes. Hun sjarmerer i starten, men fy pokker så slitsom hun blir i lengden, denne sjefstispa med penis og som garantert bruker sigaren som dildo.
Battlestar Galactica er en serie det er lett å kritisere, men det er en serie det er umulig å misslike.
