Avlytting.
Nå begynner jeg å skjønner hva mange mener med at The Wire er tidenes beste TV-serie. Alle sesongene er solide, selv om jeg ble litt skuffet over den tredje sesongen. Men The Wire har et mål med sin oppbygging av karakterer og politikken, nemlig realisme.
Denne sesongen er til nå den beste. Nå blir det mer følelser og vi går nedover i systemet der roten til alt vondt begynner. Nå er det skolebarn som har mest skjermtid. Vi ser hvordan politikere og skolesystemet svikter de som allerede ligger nede. Vi ser hvordan rekrutteringen fungerer og hvor jævlig brutalt det er å vokse opp i et strøk der gjengene bestemmer.
Fokuset til serien er ikke på privatlivet til politimennene, her går ting veldig raskt unna. Det er jobb, politikk og gjenglivet. Vi får selvsagt se litt av hjemmemiljøet til barna, men det er utenfor hjemmets fire vegger fokuset ligger.
Sesong fire kunne ikke bli bedre. En ny skurk som er kald som faen og barn som er fanget i et spill. Spennende, dramatisk og lærerikt er det.
