Avlytting.
Den tredje sesongen av The Wire er på nivå med den første sesongen. Tempoet er det samme, men nå blir det mer politikk og absurde hendelser når en politimann skal få ned kriminaliteten i sitt distrikt.
Svakhetene til The Wire kommer tydeligere frem nå. Når det skjer noe med rollefigurene vi har blitt kjent med, blir de aldri fulgt opp i senere episoder. Hendelsen som skjer, starter og blir avsluttet i samme episode, noe jeg synes er svakt. Men til seriens forsvar skal det sies at kanskje det hadde blitt for mye dødtid å følge de forskjellige rollefigurene og deres familie etter tragiske hendelser. Det er ikke det The Wire legger vekt på. Det er på realisme, politikk og gjengliv The Wire satser på, og der finner man ikke maken til gjennomført serie. Man skal ikke bli glad i rollefigurene, selv om James McNulty er en herlig drittsekk.
En rollefigur jeg ikke takler er lesba Shakima Greggs. Hun er mannen i forholdet, kjerringa hun er sammen med ser ut som en høne, seriøst. Shakima Greggs prater som en mann med mørk stemme, og hennes ansiktsuttrykk er det samme hele tiden. Etter tre sesonger ser man klart at Sonja Sohn er en bedriten skuespiller uten noe som helst talent. Hun overspiller hele tiden, det virker som om hun ikke prøver å skjule det heller.
Sesong to er klart den beste sesongen. Jeg tror ikke de to siste sesongene kan hamle opp med den sesongen. Der var det full fart og spenning hele veien, nå blir det mer ro i rekkene igjen.
