Året er 1206, og det er borgerkrig i Norge. De to største gruppene er birkebeinerne og baglerne. En dag dør kongen Håkon Sverresson på en mystisk måte, og alle tror at han ikke har en arving. Men det har han. Gutten som skal overta tronen er fremdeles svært ung, og to birkebeinere får i oppgave å beskytte ham og føre ham til Nidaros. Men baglerne er ute etter tronen, og de er ute etter å drepe den kommende kongen. På med skiene, her skal den nye kongen frem!
Birkebeinerne er regissert av Nils Gaup (Veiviseren, Kautokeino-opprøret). I hovedrollene finner vi Jakob Oftebro, Kristoffer Hivju, Nikolaj Lie Kaas og Pål Sverre Hagen. Dette er en av de største norske filmene i 2016.
Nå er ikke undertegnede en som har lest så mye når det gjelder norsk historie, det var heller ikke det som interesserte meg mest på skolen heller. Filmen er basert på sanne hendelser, og det som skjedde var veldig viktig for Norge, ellers hadde slemme dansker overtatt styringen i samarbeid med kirken. For et mareritt da!
Selve filmen må jeg si skuffet stort. Jeg har nevnt det tidligere, men det er mange norske skuespillere som ikke takler å spille i periodefilmer. Mange av skuespillerne er så stive, man skulle tro at de har en pinne oppi rumpehullet. Måten de prater på er i mange scener bare grusomt å høre på. Man føler ikke at det er ekte mennesker, det er så stivt og mekanisk over det hele. Den eneste jeg følte var naturlig var Kristoffer Hivju, han har en naturlig karisma og kroppsspråk som fungerer. Det hjelper heller ikke at dialogen er passe råtten, så det var nok ikke lett for skuespillerne heller, for det er flere her som jeg vet er ganske habile skuespillere.
Jeg skjønner ikke hvorfor plutselig en skuespiller som Jakob Oftebro har fått så mange hovedroller dette året. For meg er det mer interessant å stirre på et hvitt ark enn å se på Jakob Oftebro. Jeg føler ikke noe når jeg ser ham, jeg føler ikke hans indre følelser. Jeg tror han er på god vei til å bli en ny Nicolai Cleve Broch som kommer til å plage meg i noen år. Jeg fortjener bedre!
Birkebeinerne klarte aldri å engasjere meg. Det er kanskje litt urettferdig å si at filmen er forutsigbar, for den er jo basert på sanne hendelser. Men karakterene er så utrolig kjedelige, og som sagt er det kun en skuespiller som kan holde hodet sitt hevet.
Selv om det sikkert er autentisk blir det bare komisk å se på at skurkene i filmen kommer ridende på islandshester. Greit, de er mer tilpasset forholdene, men å se lederen komme ridende på en hvit islandshest i sakte film tok nesten knekken på meg. Hva tenkte Nils Gaup på? Tenkte han i det hele tatt?
Når det gjelder actionscenene er det ikke mye å skryte av her. Det er en kortere scene der noen av karakterene jakter på hverandre med ski på beina og de skyter med pil og bue. Dette likte jeg, men på en måte følte jeg at jeg satt og så på Legolas fra The Lord of the Rings-filmene.
Jeg forventet også å se mer flott natur, men her er det bare snø og atter snø uten at naturen blir virkelig tatt i bruk. Visuelt sett er Birkebeinerne skuffende, jeg forventet ikke The Revenant klasse, men jeg forventet litt mer enn det flate og sterile landskapet vi ser.
Problemet er mangel på variasjon, og når karakterene er så uinteressante som de er og de prater og tar mange pauser underveis, så kan det å fullføre Birkebeinerne bli til et mareritt for enkelte personer. Det er bedre å ta på seg skiene og fullføre det virkelige Birkebeinerrennet enn å kaste på tiden på å se denne flate og lite engasjerende filmen.
Jeg regner med at Birkebeinerne kommer til å bli sett av mange 100.000 nordmenn, men jeg kommer aldri til å forstå hvorfor. Se heller serien Vikings, du vil bli belønnet på en positiv måte enn en generisk og svært tom norsk film som ikke har noe særlig positivt å tilby.
