Bleak Night (2011)

Tre bestevenner får problemer med vennskapet når det oppstår gnisninger mellom to av dem. Så skjer det noe med den ene av dem, og en far vil ha svar på hva som skjedde med vennskapet de en gang hadde.

Bleak Night er en av de beste skole og vennskapsfilmene jeg har sett. Filmen gikk under radaren for undertegnede, heldigvis oppdaget jeg den nå. Sørkoreanerne er eksperter i dette emnet, det har de bevist gang etter gang.

Bleak Night var regidebuten til regissør Sung-Hyun Yoon. Bleak Night er faktisk en studentfilm, og for en film! Jeg venter spent på hans neste film, for Sung-Hyun Yoon kan virkelig fortelle en historie uten å mate inn alt med teskje.

Dette er en svært velspilt og ekte film med ekte mennesker og følelser. Skuespillerne er fantastiske, og historien er engasjerende og svært rørende. Sammenlignet med andre sørkoreanske skolefilmer tar aldri Bleak Night helt av med masseslagsmål og bøller.

Jo, man finner en gjeng her, gjengen blir styrt av to av bestevennene, spesielt den ene kan kalles hanefar. Det er ikke andre gjenger her, det er de interne konfliktene i gjengen som er filmens hovedfokus når lederen ikke helt skjønner hvem han er og hva han holder på med.

Karakterene sier ikke så mye, det trenger de heller ikke. Atmosfæren og spenningen som ligger i luften sier det meste. Spesielt er lederen i gruppen uberegnelig, han sliter med psykiske problemer som er lett å se, dette går også utover hans bestevenner.

Det er også veldig lett å kjenne seg igjen når ting ikke helt stemmer i venneflokken. Nå er dette skoleelever, da blir det mer intenst og nervepirrende enn når man er voksen. For filmen har flere intense øyeblikk der man bare venter på at noen skal drepe en annen.

Det fine med filmen er at den forteller sin historie på en interessant måte, man må vente til siste scene for å forstå alt. Det er da man skjønner at vennskap og ord kan gjøre mye større skade enn det man selv tror.

Bleak Night er en film jeg må se igjen, den har så mye dybde, skuespillerne er kjempegode og filmen ser visuelt strålende ut. Det er en treg film, og den er jævla depressiv, men endelig fant jeg en liten juvel igjen etter å ha tråkket i så mye dritt i det siste.