En blodsuger til nabo.
Jeg hadde store forventninger til nyinnspillingen av Fright Night. Anton Yelchin og Colin Farrell skremmer ingen, begge to er gode skuespillere. Men så kommer vi til dagens vampyrfilmer og nyinnspillinger De fleste klarer aldri å skape sjarmen man fant i filmene fra 80-tallet, det gjør heller ikke Fright Night, som dessverre viser oss hva som er galt med dagens filmer der tempoet skal være høyt.
Det er ingen tid til oppbygging, nesten alle vet at Jerry er en vampyr fra starten av. Hvor ble det av all moroa og mystikken? Hvor ble det av den herlige humoren, de spennende scenene og de artige rolletolkningene? Du finner ikke noe av disse tingene i nyinnspillingen, og når da filmen føles ut som en typisk film fra det siste tiåret med høyt tempo og dårlige effekter, da er løpet kjørt. Fright Night mister sin egen identitet når den blir tolket som en kloning av Disturbia.
Fright Night ser visuelt stygg ut med blasse farger og meget dårlige effekter når vampyrene forvandler seg til en slags demon med oppblåste ansikter. Skuespillerne får veldig lite å jobbe med, ingen av dem imponerer. Jenta med det merkelige navnet Imogen Poots skal man se opp for. Hun er sjarmerende, pen, spiller godt og har noen nydelige øyne. Hun er lyspunktet i en ellers så tam og lite innovativ vampyrfilm som aldri er i nærheten av å skape noe nytt. Den går heller ti steg tilbake.
Skuffende nyinnspilling som er mer en nytolkning. Se heller originalen, nyt den og gråt en skvett over en film som kunne ha vært en kultklassiker for dagens generasjon.
