Livet er bare herlig når man kan spise godt brød med god utsikt og vennlige mennesker. Kanskje det dukker opp en syk kar med trekkspill også?
Bred of Happiness er en ekte hippiefilm om glade brødbakere som bor i landlige omgivelser og leier ut noen rom til turister som er ute etter å slikke noe sol, eller som bare er ute etter ro, fred og god mat. Noen har også tenkt å ta kvelden.
Bred of Happiness er en typisk japansk film med vakre bilder, hyggelige mennesker og en svært avslappende atmosfære. Filmen føles litt unaturlig ut, det er noen karakterer her som er bare falske som faen, heldigvis får ikke disse karakterene mye skjermtid.
Filmen byr på tre forskjellige historier der godt brød redder dagen og livet for karakterene vi møter. Den siste historien om det gamle ekteparet er høydepunktet, da blir filmen mye mer jordnær og ekte, for det er måte på hvor mange falske smil vi får se i brødbakerland. Jeg ventet bare på at noen ville bruke de gode brødene under en sexscene, man kan jo bruke brød til så mangt.
Er du fan av japanske, rolige filmer med hippier som elsker brødbaking, så er Bread of Happiness verdt å sjekke ut. Men det er noe mer produksjonen som føles veldig billig ut, kameratypen som ble brukt gjør at det føles ut som om man ser en billig TV-produksjon. Det hjelper heller ikke at filmen har så mange latterlige karakterer som bor i nærheten av ekteparet som baker så gode brød. Det er noen latterlige scener som gjorde meg flau, spesielt når hele gjengen hygger seg med sang og dans. For noen jævla tullinger!
