Syng!
I 1998 kom Ji-woon Kim ut med The Quiet Family. En fantastisk sortkomedie fra en fantastisk regissør. I 2001 fant Takashi Miike at han ville lage en nyinnspilling, bare i en musikalsk form. Resultatet ble The Happiness of the Katakuris.
The Happiness of the Katakuris er en merkelig film. Veldig lik The Quiet Family, men samtidig ulik når rollefigurene begynner å synge for full hals. Noen av melodiene og tekstene sitter, andre misser. Det er akkurat dette som er svakheten til The Happiness of the Katakuris. Den blir for ujevn og til tider kjedelig. Fremdriften er mangelvare midtveis ute i filmen, og jeg kjedet meg.
The Happiness of the Katakuris er en ujevn film. Den har sine oppturer med artige rollefigurer og gode tekster, men den sliter med rytmen og tempoet. Verdt å få med seg er den uansett.
