Can this really be happening?
Kjennemerket til M. Night Shyamalan er mystikk. Mystikk er det nok av i The Happening som har fått hard medfart blant kritikerne, noe jeg selvsagt gir blaffen i for jeg klarer fint å bedømme mine filmopplevelser selv uten innblanding fra andre. Første halvdelen er bra, så går M. Night Shyamalan tom for ideer og kvaliteten daler. Men selv om det blir en smule tåpelig mot slutten av filmen, kan jeg ikke si at jeg kjedet meg et sekund underveis.
Mark Wahlberg og Zooey Deschanel har hovedrollene i The Happening. Jeg liker dem begge, men de er virkelig i feil film. Mark Wahlberg blir for pusete med sin fløyelsmyke stemme, og Zooey Deschanel går rundt med store forskrekkede øyne. Komedie er det også i The Happening, en blanding jeg ikke falt for. Mystikken ble da litt ødelagt.
The Happening er til tider en spennende film med sine mangler. Jeg klarte ikke å misslike filmen, og jeg satt pris på at den hadde en kort spilletid. Mange filmer presser seg opp mot to timer og daler i kvalitet. The Happening gjør det samme, men slutter en halvtime tidligere og det hjelper en god del.
