I do want to take guitar lessons. I do want to learn how to fly. Yes, I would like to learn Korean.
I løpet av de siste årene føler jeg komediefilmer har utviklet seg i riktig retning med humor som har blitt grovere. Mannen med alle ansiktstrekkene, Jim Carrey, har stått på stedet hvil. Han befinner seg fremdeles på 90-tallet. Denne type humor fungerer ikke like bra lenger, den er tynnslitt i min bok.
Kongen av komedie er utvilsomt Stephen Chow, en mann som gjør ting på sin måte. Han klarer også å utvikle seg, noe som er meget imponerende etter så mange år som skuespiller. Yes Man er typisk en Hollywood-film fra kjedelige 90-tallet. Alt er så enkelt, historien og humoren. Kjemien mellom Jim Carrey og Zooey Deschanel er ikke der. Historien er fjollete og engasjerer ikke. Yes Man er en middelmådig film som ikke byr på mange latterkuler. Takk og pris for at denne type humor ikke lenger er moderne. Det er slitsomt å være politisk korrekt.
