I don’t believe in Heaven. I believe in Pain. I believe in Fear. I believe in Death.
De fleste som ser Max Payne har nok et forhold til spillene som var litt av en spilleopplevelse i sin tid. Filmatiseringen skuffet stort. Lite action, mye etterforskning, feil regissør og til sist skuespillere som ikke kler rollene. Jeg liker Mark Wahlberg, men som med Edward Norton, klarer ikke disse to skuespillerne å bli skikkelig sinte uansett hvor hardt de prøver. Mark Wahlberg er ikke Max Payne, han er ikke tøff nok. Mila Kunis ser bra ut, men hun er altfor sped og ung til å kle denne rollen. Hun ser bare latterlig ut der hun spaserer rundt med en liten Uzi. Monica Bellucci hadde vært et mye bedre valg.
Det skjer veldig lite den første timen. Vi får noen actionscener og sakte film på slutten, men dette er ikke Max Payne action slik som vi kjenner fra spillene. Regissør John Moore forsøker i noen scener, og det er kun haglescenen som fungerer noenlunde hadde det ikke vært for at mannen som forsøker å drepe Max Payne ikke kan treffe blink fra 1 meters avstand.
Det eneste John Moore skal ha ros for er det visuelle. Mørk kveld og snø er vakkert, og her har John Moore fått til Max Payne atmosfæren. Ellers er det en langtekkelig film med feil skuespillere og feil regissør. John Moore har noen gode filmer på merittlisten, men her kom han bare halvveis til mål med det visuelle.
Alt lå til rette for at Max Payne kunne ha vært en fantastisk mørk actionfilm. Men når man presterer å lage en PG-13 film av Max Payne, da er man dømt til å misslykkes. Akkurat som Live Free or Die Hard og en hel haug andre filmer med den idiotiske PG-13 aldersgrensen.
