John Rambo aka Rambo (2008)

john-rambo.jpg

When you’re pushed, killing’s as easy as breathing.

Sylvester Stallone er tilbake som John Rambo. Etter det han viste med Rocky Balboa, var forventningene høye. For han lovte den gamle fan-skare fra 80-tallet at dette var en film for fansen, og at 80-tallet var tilbake. Og jeg som vokste opp på 80-tallet likte det jeg leste. Jeg elsker denne sjangeren, og jeg vil se John Rambo sparke ræv og spise tarmene til skurkene.

John Rambo er en elsk eller hat film. Det diskuteres og diskuteres om personer som ikke burde anmelde denne type filmer, og aviser som gir terningkast 1 til filmer uten grunn. Hva aviser mener om filmer bryr jeg meg lite om. Hvis jeg først skal lese en anmeldelse har jeg mine faste utenlandske sider der kunnskap of troverdighet er stikkordet. Jeg leser sjelden anmeldelser, men får med meg filmer som skiller seg litt ut. Å la en person skrive en anmeldelse om en sjanger en hater og ikke forstår er helt på jordet. Det hadde vært like idiotisk å la en gammel heavy metal mann som meg anmelde dagens popmusikk. Den klarer jeg ikke, og har aldri klart. Da hadde jeg vært feil mann til å anmelde den sjangeren. Veldig vanskelig å forstå for noen tydeligvis.

Nå lovpriser fansen av denne sjangeren Rambo eller John Rambo som tittelen var når jeg så den på kino. Det skulle være full farte hele veien med herlige drap, men det er ikke sannheten i det hele tatt. Det tar lang tid før filmen tar av, og i mellomtiden følger vi en gruppe misjonærer som jeg bryr meg lite om. Jeg vil se Rambo gå amok, og jeg vil se mye vold. Filmen leverer volden, men det er kun på slutten. Det blir for mye sniking i John Rambo aka Rambo. Jeg holdt på å duppe av noen ganger midtveis i filmen, for hvor var tempoet og volden?

Når det gjelder voldsscenene er de knallbra, men det er for få og de er kun på slutten av filmen. Det blir for mye tid på båten og meningsløs dialog for min del, og drapene på sivilbefolkningen rystet meg ikke. Dette er en Rambo film, og jeg blir selvsagt rystet av krigshandlinger, men da ser jeg helt andre filmer som vekker det emosjonelle i meg. Jeg har store problemer med å få følelser for en gruppe misjonærer som reiser inn i helvete, det er bare idiotisk. John Rambo har rett i det han sier til misjonærene faktisk.

Selv om den siste store actionscenen på slutten var helt konge, ble jeg litt skuffet over at Rambo var veldig statisk og ikke bevegde seg mer. Nå er ikke jeg noen våpenekspert, men han stod med det svære fastmonterte våpenet og fyrte løs hele tiden. Det ble ikke noe variasjon over det, og det skuffet. Han kunne ha sluttet å bruke det våpenet og bevegd seg til fots. Starten i denne scenen var herlig, og de fleste lo høyt i kinosalen. Slutten var også like god. Men midtpartiet i denne scenen ble veldig ordinær. Igjen ble jeg litt skuffet over at trykket fra starten ikke holdt helt ut, men som sagt så kom trykket tilbake igjen helt på slutten av scenen.

En litt oppskrytt film som mangler tempo og har litt for få voldsscener. John Rambo aka Rambo er absolutt den mest grafiske Rambo filmen, og i denne sjangeren hvis jeg husker riktig. Det jeg likte best med filmen ved siden av sluttoppgjøret var filmmusikken og klippingen. Spesielt filmmusikken var strålende.

Det var herlig å se en actionfilm med 18-årsgrense igjen. Det er flaut å se på mange av dagens PG-13 actionfilmer, og Live Free or Die Hard er jo et fint eksempel på akkurat det. Jeg håper at John Rambo aka Rambo vil tjene en fin slump med penger så griske filmstudioer ser at man kan lage gode gammeldagse actionfilmer som viser konsekvensen av våpenbruk. For her er John Rambo aka Rambo kongen!

6

2 thoughts on “John Rambo aka Rambo (2008)”

  1. Veldig enig med deg; landet på 6/10 selv. Rambo er synonymt med vold, og det var jo litt morsomt å sitte i kinosalen i går kveld å være vitne til ungdom som brølte “Rambo” når han herjet som verst. Mye bra action, skremmende voldelig når det står på som verst, og det er jo nettopp det vi er på jakt etter. Men flere Rambo-filmer? Jeg tror vi er mettet nå.

  2. Jeg kunne godt tenkt meg en Rambo film til, men da en prequel til First Blood. Samme som Batman Begins. Se hvordan Rambo ble trent og forvandlet til den drapsmaskinen vi i dag kjenner. Men nå er jo Sylvester Stallone litt gammel for den rollen, og jeg glemte å nevne savnet av Richard Crenna i denne filmen. Ble ikke helt det samme uten Crenna.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top