To brødre planlegger å rane foreldrenes gullsmedbutikk, men det går selvsagt galt.
Before the Devil Knows You’re Dead har en god og interessant historie. Filmen oser død og fordervelse, og her lukter det ikke en lykkelig slutt. Skuespillerne skal man ikke klage på. Philip Seymour Hoffman viser hva som bor i ham som vanlig. Mannen er kvalitet, og jeg ble oppslukt i hans rolletolkning. Som med noen andre filmer jeg har sett i det siste, så er det et lite problem med filmen. Det er at de mannlige rollefigurene i filmen er usympatiske drittsekker som man ikke får noen sterke følelser for. Det er et unntak, og det er faren til brødrene som blir spilt av Albert Finney. Men også han forandrer seg som menneske underveis.
Jeg vil ikke akkurat kalle Before the Devil Knows You’re Dead for en spennende film. Det hele blir veldig forutsigbart, og jeg har sett dette hendelsesforløpet mange ganger. Filmen holder likevel mål, og det er mye takket være skuespillerne her som leverer varene. Filmen burde ha vært trimmet med rundt 15 minutter, for noen scener føltes litt for lange.
Liker du ransfilmer der alt går galt, er ikke Before the Devil Knows You’re Dead et dumt valg. Filmen byr ikke på noe nytt, bare så det er sagt. Marisa Tomei viser sine pupper her, og det er ikke bare en gang hun gjør det. Det er garantert en del som skal se denne filmen bare for å se Marisa Tomei sine pupper. Hun viser dem flere ganger, og jeg ble sittende å lure på om dette var hennes bidrag i filmen. Jeg ble sittende å le når hun blottet dem for andre eller tredje gang, for måten det hele ble filmet på var latterlig. Se her gutter, her er puppene til Marisa Tomei. Det er derfor hun er her. Tragisk.
