Hi, my nigga, how are you?
Cabin Fever var Eli Roths regidebut. Han prøvde tydeligvis å følge i fotsporene til Peter Jackson, men bommet helt med humoren. Rollefigurene er så dumme at det ikke blir morsomt. Hjelper heller ikke at skuespillerne er elendige. En med for mye hår og høyt hårfeste, en helt død blondine, en dum bondetamp og en ung mann med damestemme. Eneste normale er Marcy, men hun er stokk dum som de andre når hun klasser på alt som er å klasse på. Noen vil hate bondetampen Bert mest, jeg klarer ikke menn med damestemmer. Hører du det Rider Strong, din ekle, bleike faen!
Cabin Fever byr på nok av blod og gørr, der kan man ikke klage. Men når Eli Roth ikke har humor, og prøver å være veldig morsom, faller filmen gjennom isen. Jeg skjønner fremdeles ikke at noen forklarte ham at humoren ikke fungerte. Å se så dumme rollefigurer gjøre feil valg hele tiden er ikke morsomt, det er bare slitsomt og irriterende. Eneste morsomme er den bitegale drittungen som tar noen skikkelige kung fu-spark helt mot slutten av filmen. Absurd scene som fungerer. Festpurken er bare et eksempel på humor som ikke fungerer i det hele tatt.
En film som aldri kommer til å bli en klassiker. Jeg er glad for at jeg ikke er kamerat med Eli Roth, han hadde drept meg med sin elendige humor. Er det to ting jeg ikke klarer her i verden er det dårlig humor og menn med damestemmer.
