Carlito’s Way (1993)

carlitos way

You a gangster now. You can’t learn it at school… you can’t have a late start.

Sjanger er gangsterfilm, og i regissørstolen sitter Brian De Palma. Med seg på lasset har han fått med seg Al Pacino og Sean Penn. Når man tenker Brian De Palma og Al Pacino, så er jeg ganske sikker på at den første tanken man tenker er Scarface.

Carlito’s Way er ikke noen ny Scarface. Carlito’s Way er heller ikke en film som utmerker seg i denne sjangeren. Historien i seg selv er syltynn, og når sjanger er gangsterfilm må man ha med noen sterke rollefigurer som man vil huske i ettertid. Igjen så feiler Carlito’s Way, da det tar lang tid før det dukker opp en villmann som er ute etter hevn. Men før det skjer, er det ingen av rollefigurene som bemerker seg, og da blir det helbom for min del.

Det eneste Carlito tenker på er å samle opp en sum med penger slik at at han kan starte sitt nye liv. Men når mannen gjør feilvalg etter feilvalg, får jeg ikke vondt av ham i det hele tatt.

Filmen er for treg, men heldigvis blir det 30 minutter med spenning og mye løping mot slutten av filmen. Endelig kom spenningen, men da har det nesten gått 100 minutter med den tynne historien.

Carlito’s Way er en film som skuffet stort, men Al Pacino er som vanlig sikker som banken, eller var, før han ga faen. Carlito’s Way mangler en skikkelig skurk som man virkelig hater, men her er det ingen, og resultatet av det er at historien blir uinteressant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.