Griseblod og skoleball.
Nå var ikke jeg så stor fan av originalen, men en merker stor forskjell på en sabla god regissør og en slapp regissør uten egne visjoner. Carrie er ca. 80 % lik originalen, men den forandrer litt ting mot slutten av filmen, spesielt skoleballmassakren og en viss blondine som får en annen skjebne enn hun i originalen.
Mange av de samme problemene som man fant i originalen, finner man også her. Man er vitne til dårlig karakterdybde, et merkelig hat og ting som ikke blir forklart. Jeg føler ikke noe form for følelser, jeg ønsker at jeg kunne bry meg om Carrie White, men karakterene som plager henne er så dårlig skrevet og komiske. Jeg klarer ikke å ta dette universet alvorlig nok til å bry meg.
Hovedrolleinnehaver Chloë Grace Moretz er en god skuespiller, og en av de mest spennende skuespillerinnene Hollywood har. Men hun kledde ikke rollen som Carrie White. Hun er for pen, hun har ikke det samme merkelige utseende som Sissy Spacek hadde i originalen. Hun så ut som et utskudd, det gjør ikke Chloë Grace Moretz.
Nå er ikke jeg like hard som jeg var før når gjelder nyinnspillinger. Men jeg kan trygt si at du må se originalen og droppe nytolkningen. Jeg så frem til skoleballmassakren, men ikke her engang lykkes Carrie. I originalen så vi noen fantastiske scener, spesielt når flammene dukker opp bak Carrie White, i nytolkningen mislykkes man helt med klimakset.
Det gjør så vondt å se på når man også er vitne til en filmmassakre med en inkompetent regissør som burde brenne i helvete. Kimberly Peirce var kvinnen bak filmen Boys Don’t Cry, en film jeg ennå ikke har sett. Men det frister heller ikke så mye lenger, for kan dette kvinnemennesket egentlig regissere en film?
