Catch .44 (2011)

Et blodig besøk.

Catch .44 er en type film som ønsker å være en Quentin Tarantino-film. Lange dialoger og historier preger filmen. Bare så synd at historiene er bånn kjedelige. Se bare på åpningsscenen med de tre venninnene rundt et bord på en kafeteria, det kunne ikke lukte mer Quentin Tarantino, det lukter dårlig plagiat.

Selv om Catch .44 er uoriginal, er den faktisk ganske sjarmerende de første femti minuttene, men den siste halvtimen er drepende kjedelig med lange historier og en historieutvikling som blir bare dummere og dummere.

Forest Whitaker og Bruce Willis er for gode til denne type filmer. Forest Whitaker er bare irriterende med sin cubanske-aksent, høres det ut som. Bruce Willis tror jeg ikke jeg har sett mer umotivert, han er elendig i Catch .44. Jeg håper ikke karrieren til Bruce Willis begynner å nærme seg slutten når det gjelder å medvirke i gode filmer, for nå balanserer han på en meget tynn line.

Det er nok av skudd som blir avfyrt i Catch .44, men det meste foregår med munnen som spyr ut dårlig dialog. Alt er som hentet ut fra Reservoir Dogs og Pulp Fiction, bare at rollefigurene er tomme og blottet for sjarm.

5 kommentarer til «Catch .44 (2011)»

    1. Ja, den hadde ikke den beste dialogen. Lurer på en ting. Liker du filmer som Magnolia, The Wrestler, The Fountain, Into the Wild, eller er du en Mr. Blockbuster? Ikke noe negativt ment, bare lurer om du liker filmer med mer mening i som er godt håndverk, men som kan være litt trege.

  1. Har ikke sett noen av de du nevnte *ler*
    Jeg er anti prat prat prat filmer men noen ganger finner jeg unntak (ikke at jeg kommer på noen). Det må skje noe eller være kjemi mellom karakterer eller en atmosfære det er lett å leve seg inn i når jeg ser drama filmer… samt jeg må være i humør til å se det.
    Favoritt sjangeren min er Thriller faktisk… men Tarantino type filmer er ikke helt min ting (likte noen av de da). Lynch er en annen jeg synes lager tørre filmer (Blue Velvet og alt det der).

    Submarine har mye dialog men jeg kan ikke si at den er i samme drama sjanger som Inglorious, Pulp og denne… Submarine likte jeg … Glengary Glenn Ross sovna jeg av…. menn som stirrer på geiter samme … det blir for tørt for meg.

    Liker vel blockbustere jeg gjør det men det er en del unntak og.. jeg liker å bli overraska av filmer jeg har null forventninger til. Jeg kan finne tv filmer som jeg synes er like gode som en blockbuster film.

    Filmer a la The art of getting by, Page eight, Wild target er sånne jeg liker… men favorittene mine er politiske thrillere, snikskytter og serial killer type filmer ^.^

    En av hovedgrunnene til at jeg bestemte meg bli mer “streng” med ratinga mi er at det sjelden kommer ut filmer jeg virkelig liker… samt jeg har en tendens til å være mer kritisk andre gangen jeg ser en film så da er det lettere å holde igjen. 8 har liksom blitt min karakter på filmer som underholder meg så godt at det føles ut som det knapt har gått en halvtime når filmen er over. Jeg ser ingen vits i å prøve finne ting å tærpe på i sånne blockbuster popcorn filmer *ler* Filmen gav meg action eller humor fra start til slutt… ikke no overspilling eller overbruk av cheesy kommentarer. jajja, så spora æ av her å *flire*

    Av og til føler jeg at filmkritikere gir høy karakter bare fordi at regissøren har eksperimentert med rare kamera vinkler og lys settinger… at handlingen er dønn kjedelig ser de ikke til å bry seg om…

    Jeg er fremdeles irritert over at de markedsførte Inglorious basterds som action film…. Hælvettes snytere … hadde de sagt drama så hadde jeg vært innstilt på det og ikke blitt skuffa som en unge uten julegaver på julaften.

    1. Ok, skjønner litt bedre nå. Tror nok vi er forskjellige, ser det meste som er å se selv, og hjernen min jobber for harde livet når jeg ser film der jeg plukker ut svakheter og klisjer ganske så raskt. Trekker fra poeng og gir plusspoeng mens filmen snurrer, har blitt en vane som jeg ikke legger så mye merke til lenger. Jeg vet ikke lenger om jeg har en favorittsjanger, for jeg kan hygge meg like mye med en animasjonsfilm som tung drama og livets realiteter til blodige grøssere. Men vi har en ting tilfelles, jeg hater folk som ikke holder kjeften sin i virkeligheten. De som bare må prate piss hele tiden, og som aldri holder kjeft for det blir ubehagelig for dem når det er stillhet. Slitsomme typer! Du har det i filmer, jeg har samme problemet i virkeligheten. 🙂

      Siden film er min store hobby føler jeg det er min plikt til å se det meste, og jeg er også glad for det, ellers hadde jeg blitt fort lei av filmer. Viktigste som skjedde meg var asiatisk film, uten innblikk i film fra østen mangler man mye kunnskap etter min mening. Holder ikke kun med å se filmer fra vesten, det blir dørgende kjedelig å diskutere kun filmer fra vesten med folk. Det blir så trangtsyn å tro at alt handler om det som skjer i vesten når det gjelder filmer, samme gamle dritten der man prater om det samme gang etter gang.

      Liker du All the President’s Men?

      1. Redford og Hoffman, Watergate… jupp det var god. Er fan av Robert 🙂
        The Sting, Spy Games, The last Castle … tror ikke jeg har sett en dårlig film med Redford… ikke som jeg kommer på i farten iallefall.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.