Excuse me, el doctor! Hello…? Don’t sew anything up that’s supposed to remain open, OK?
City Slickers er en ganske treg komediefilm om tre kamerater som er i midtlivskrisen og som forsøker å finne tilbake til seg selv og sine røtter i livet. Det blir for mye hjertevarme, for mye kjenningsmelodi og for mye tull. Jeg har sett City Slickers tre ganger, og fremdeles skjønner jeg ikke hva folk ser i denne filmen, for dette er en samlebåndproduksjon det finnes nok av. Det beste med hele filmen er Jack Palance, mannen som spiser typer som Clint Eastwood til frokost. Den mannen er faen meg hard!
Billy Crystal er ikke mye til skuespiller. Han kan være svært vittig, men som ledende hovedrolleinnehaver fungerer han aldri med sitt trauste ansikt. Se hvor trist jeg er, skyt meg, sier han hele tiden. Null karisma, og når han og resten av gjengen tror de er ekte cowboyer ville jeg spytte på TV-skjermen. For noe tulleball!
City Slickers er for klissete for mitt vedkommende. Den har lite sjarm, lite underholdende når Jack Palance forsvinner og rollefigurene eier ikke mye personlighet. Morsomste er de to afroamerikanerne som ikke spiller en rolle i det hele tatt i gruppen, de er tannleger og afroamerikanere, det er alt.
