En lommetyvbande har ankommet byen, og en politimann må ta et oppgjør med sin fortid.
En ting som slår meg når jeg ser filmer fra Sør-Korea er at de blir mer og mer stilfulle. Open City er et godt eksempel på akkurat det. Rollefigurene er pent kledd, de har pene biler og gatene er rene og pene. Sammen med god kameraføring og et godt lydbilde, har Sør-Korea gått forbi Hollywood. Tro det eller ei, men det er sant.
Open City har en god historie, men det glipper litt mot slutten. Vi følger en politimann som er jakt etter en lommetyvbande som herjer byen. Samtidig blir hans mor løslatt fra fengselet. Hun er også en lommetyv. Politimannen klarer aldri å tilgi sin mor for at hun var en tyv og ble fengslet i 20 år. Verden er liten vil han få erfare.
Open City åpner med et bilkrasj og politimenn som havner i en slåsskamp med gangstere. Alle politimennene har utstyrt seg med balltre, noe som er en selvfølge i sørkoreanske filmer. Det er noen slåsskamper i filmen. De er helt greie, men det er lett å se at regissøren har blitt inspirert av S.P.L. og Donnie Yen sin kamp mot Jacky Wu. Kampscenen er ikke i nærheten av S.P.L., men det fungerer egentlig fint i denne filmen. Ved siden av slåsskampene byr Open City på spenning og selvsagt drama. Denne gangen fungerer dramadelen best, og jeg ville se mer av mor og sønn forholdet i Open City.
Historien er god, men det blir for mange baller i luften. Open City blir litt ufokusert, og regissøren burde ha konsert seg om litt færre ting. Det blir for mange rollefigurer, og de som er interessante får for lite skjermtid. Til tider blir filmen litt kjedelig, for historien står på stedet hvil i perioder.
Open City hadde virkelig potensiale. Noe er bra gjennomført, mens andre ting føles ikke helt ferdig. Open City er en meget vakker film, og har filmmusikk i toppklasse. Det var spesielt filmmusikken jeg likte best med hele filmen.
Jeg vil si at Open City er en god film, men med mange mangler. Hadde manglene blitt rettet opp, kunne filmen vært en liten klassiker.
