Kae eier ikke folkeskikk. Hun finner en dagbok, og frekk som hun er så leser hun selvsagt dagboken!
Her har vi en film som skuffet meg stort. Jeg liker dramafilmer med en god historie og rollefigurer man knytter seg til. Alt i Closed Note føltes halvferdig ut.
Historien sliter med at det fortelles to historier, og resultatet av dette er dårlig karakterdybde. Jeg brydde meg ikke hvordan det hele vil ende. Rollefigurene er distanserte. Man kommer ikke innpå dem. De virker faktisk litt gærne som trenger profesjonell hjelp av menn i hvite frakker.
Japan kan dette med dramafilmer. Lista er høy, og Closed Note snubler i tilløpet.
