Death Note (2006)

Light får tak i en notatbok som har en spesiell egenskap. Hvis man skriver ned et navn i notatboken, så vil personen dø.

Death Note feberen har herjet stort i Japan. Først manga til anime, og nå til en live action spillefilm. Jeg har hatt lyst til å se animeserien, men jeg er ikke noen stor fan av anime generelt sett. Jeg har gledet meg heller til spillefilmen. Endelig når det kom engelsk undertekst til Death Note, kom oppfølgeren Death Note: The Last Name ut like etter. Her smir man mens jernet er varmt.

Hele filmen dreier seg om to unge gutter/menn. Light er en smart gutt som har en lovende fremtid foran seg. En sen kveld finner han en notatbok som han plukker opp fra gaten. Det viser seg at navnet han skriver opp i denne notatblokken vil dø, og Light bestemmer seg for å leke gud. Han dreper alle onde mennesker i verden. Med seg på lasset har han fått med seg en dødsgud Ryuuk, som får leveårene ofrene hadde igjen før de døde. Politiet gjør alt de kan for å fakke Light, men de vet ikke identiteten hans. Politiet får hjelp av en jevnaldrende gutt som kaller seg L. Han er like begavet som Light, og jakten er i gang.

Death Note har to gode skuespillere. Light blir spilt av Tatsuya Fujiwara. Han er mest kjent for sine to Battle Royale filmer der han spiller Shuya Nanahara. L blir spilt av Ken’ichi Matsuyama. Han er kjent fra filmer som Linda Linda Linda, og Nana. Han spiller virkelig bra her, og er virkelig en ekkel type.

Death Note har som sagt interessante rollefigurer, og filmen er ikke blodig i det hele tatt. Nesten alle dør av et stort hjerteinfarkt, og man fokuserer heller på katt og mus leken mellom Light og L. Filmen har noen scener som er litt for lange, og det blir til tider litt uinteressant. Men de siste 45 minuttene er spennende, og Light er en luring som klarer å finne smutthull i reglementet til notatboken.

Som sagt er Death Note en thriller. Selv om det er veldig mange som dør i filmen, så ser man nesten ikke en dråpe blod. En dialogdrevet film som har mange interessante poeng. Først er man helt enig i det Light gjør, for er det noe som er galt i dette samfunnet vi lever i er det snillismen vi viser kriminelle, og mange slipper unna selv om alle vet at personen har gjort det. Det er herlig å se de bli drept. Men så begynner Light å drepe uskyldige mennesker, og man holder ikke lenger med Light. En holder heller ikke med myndighetene, og man blir rett og slett nøytral. Å drepe råtne mennesker er ikke noe problem, men det er et problem når uskyldige blir drept for at Light skal fortsette å straffe onde mennesker. Men igjen så holder man ikke med myndighetene, for de viser at de ikke gjør de riktige valgene, og forbrytere slipper billig unna.

Death Note klarte å engasjere meg som seer. Hvor ofte ser man ikke på nyhetene at drittsekker slipper billig unna etter drap eller etter å ha skadet en person for resten av livet.