They won’t catch us this time! Not this time! They haven’t spotted us! No, they’re all snoring in their bunks! Or, you know what? They’re drinking at the bar, celebrating our sinking! Not yet, my friends. Not yet!
Das Boot er utvilsomt tidenes beste ubåt-film. Med en spilletid på rundt 200 minutter er Das Boot en meget lang film. Det gjør ingenting da Das Boot er en spennende film fra start til slutt. Vi blir godt kjent med rollefigurene, og knytter bånd til dem selv om de er tyskere.
Skuespillerne leverer fantastiske rolletolkninger. Hadde ikke regissør Wolfang Petersen hatt gode nok skuespillere, hadde Das Boot aldri helt blitt den samme filmen. Jürgen Prochnow som ubåt-kapteinen er strålende, det samme kan sies om alle skuespillerne.
Det som kjennetegner Das Boot er den klaustrofobiske følelsen man får. Sjeldent har jeg som seer følt meg så skitten etter å ha sett en film som Das Boot. Det er trangt i ubåten, og det merkes godt. Skitne menn, ubarbert mat og katt og mus lek er det Das Boot gir oss, og det er så jævla spennende!
Kronen på verket er når filmen er nesten ferdig. Slutten Wolfgang Petersen serverer oss er en av de beste sluttene som er festet på film. Sjelden har jeg følt meg så snytt, spesielt første gangen jeg så Das Boot. Da var jeg i tvil om hva jeg mente om slutten. Etter å ha sett Das Boot sikkert fire ganger, sitter slutten som støpt. Den er helt genial, men jeg skjønner de som ikke liker den helt. Men lar du slutten synke inn, skjønner man at dette er en av tidenes beste slutter.
Das Boot, ingen over, ingen ved siden. Tidenes beste ubåt-film, og det er fakta!
