Dead Man’s Shoes (2004)

God will forgive them. He’ll forgive them and allow them into Heaven. I can’t live with that.

Dead Man’s Shoes er en knallbra hevnfilm om to brødre som står hverandre nær. Den ene er litt evneveik og vanker sammen med feil type mennesker som liker å ydmyke ham. Storebror er i militæret, så han kan lite gjøre. Plutselig en dag dukker storebror opp, og da er det tid for hevn.

Jeg har kun sett en film regissert av Shane Meadows, og det er This Is England. Filmen var bra, og inntrykket jeg satt igjen med var at dette var en regissør som satser mer på realisme om hvordan det er å vokse opp hvis man ikke kommer fra den typiske kjernefamilien.

Dead Man’s Shoes er en upolert og rå film om hevn. I starten skjønte jeg ikke helt hvorfor storebror ville drepe alle sammen i gjengen, for vi får kun servert noen korte klipp der vi ser den evneveike broren blir mobbet og knullet. Det tar lang tid før man kommer til saken, og hele tiden satt jeg og undret over hva som hadde skjedd. For det lille vi ser i starten av filmen kunne ikke ha vært utløsende faktor for at storebror fant det riktig å drepe menneskene i denne gjengen. Så kommer det en vending jeg faktisk ikke helt forventet. Jeg ble så fanget opp i karakterene og den brutale atmosfæren som ble skapt at jeg ikke oppdaget hva som egentlig hadde skjedd og hva motivet var. Det er da man vet at en ser en bra film når man blir så oppslukt at man ikke ser hvor innlysende historien er.

Dead Man’s Shoes byr på gode rolletolkninger og en ekkel atmosfære. En kort og brutal film som Chan Wook Park ville ha vært stolt av.