En sulten seng.
Jeg hadde ikke hørt om denne filmen før nå. Den har blitt en kultklassiker, for dette er en film som er så dårlig at den har litt underholdningsverdi. Hva tenkte man når mange lagde denne filmen? En seng som sluker alt den får tak i, det høres ut som om lydsporet består av et ustemt piano og noen lyder jeg ikke helt klarte å plassere. Når sengen tar seg en matbit, består lydsporet av at noen spiser et eple, og sengen fråder badeskum blandet med urinfarge. Fortellerstemmen er en mann som er fanget bak et maleri, der har han sittet i 60 år. Røyker gjør han også. Hva faen?
Death Bed: The Bed That Eats er en kuriositet man bør se når man har sett en del filmer. Elendige skuespillere, en elendig regissør, alt stinker, men det er faktisk tragisk morsomt i noen scener. Ellers er det lange trege scener uten innhold som dominerer.
Jeg får avslutte med to ord. Hva faen?
