En prest forsøker å finne ut hva som egentlig hendte med Father Merrin når han døde under en eksorsisme. Han oppsøker Regan MacNeil, og han forsøker å spore opp demonen som besatte henne. Dette lederen ham til Afrika, og det viser seg at demonen ikke er helt ferdig med Regan MacNeil.
Exorcist II: The Heretic regnes som en av de dårligste oppfølgerne noensinne. Jeg husker jeg så filmen en gang når jeg var yngre, jeg har aldri sett filmen siden. Det eneste jeg husker var at vi fikk se et merkelig tempel der man måtte klatre opp i høyden, for trapper gadd man ikke å lage. Stakkars postmann! Disse scenene bringer i det minste frem smilet, det ser så utrolig dumt ut!
Versjonen jeg så er den lengste versjonen som er på 118 minutter. Etter det jeg vet er det tre versjoner av denne filmen, så det er like greit å se den lengste, for det var den som ble vist på kino i noen dager før den ble trimmet ned.
Jeg synes ikke Exorcist II: The Heretic er så ille i begynnelsen når presten oppsøker Regan MacNeil. Jeg likte hans etterforskning. Men så begynner nedturen, presten tar seg en tur til Afrika og jeg holdt på å dø av kjedsomhet.
Det skjer svært lite i Exorcist II: The Heretic, med unntak av starten er det null nerve her og plutselig belærer Exorcist II: The Heretic oss også om gresshopper og deres instinkt. Jeg trodde jeg så en trøtt skolefilm.
Exorcist II: The Heretic forsøker ikke å følge i fotsporene til originalen. Det er greit nok, men ærlig talt, lag i det minste en litt interessant og underholdende film der man blir litt engasjert i det som skjer på skjermen. Filmen beveger seg så utrolig langsomt, og når det ikke er noe nerve her blir filmopplevelsen utrolig kjedelig! Temaet om det gode mot det onde har nesten aldri vært mer tørt enn dette.
