Desperation (2006)

desperation

Son, I will put a stick through your mother, and spin her around til she catches fire, if I so desire! And you cannot stop me, and I’ll come back for you!

Jeg følte at Stephen King var på rett vei igjen med Desperation. Jeg ble litt skuffet over Dreamcatcher boken, men med Desperation er han tilbake.

Filmen klarer å beholde mye av råskapen som var i boken, spesielt i starten av filmen. Ron Perlman som den gale og besatte politimannen Collie Entragian er suveren her. Dette er en av Ron Perlman sine beste rolletolkninger noensinne.

Nå er det en stund siden jeg leste boken, så jeg husker ikke alle detaljer. Filmen klarer å holde følelsen av at alt håp er ute. Men så kommer problemet. Etter at Ron Perlman har utspilt sin rolle i Desperation, mister filmen fremdrift. Det blir kjedelig etter en time, og filmen varer i 130 minutter. Så her blir det mye dødtid.

Problemet ligger også hos gutten David Carver som blir spilt av Shane Haboucha. Shane Haboucha blir for lett i denne rollen. Rollefiguren hans prater bare om Jesus, og han blir til et irritasjonsmoment.

Effektene i filmen holder ikke høy kvalitet når det blir servert noen eksplosjoner. Dyrescenene og effektene på de besatte menneskene imponerer. Det er også noen fine scener her visuelt sett.

Desperation er en ujevn film. Den har en strålende start og oppbygging, men blir svakere midtveis. Dialogen på slutten av filmen er helt latterlig når Tom Skerrit konfronterer demonen. Hva tenkte de på når de skrev det tullet?

5

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top