En idiot leker seg.
Når en ser på filmer som Disciples of the 36th Chamber, så skjønner man hvorfor folk hadde gått lei av filmene til Shaw Brothers. Den som hadde den gode ideen med en helt som banker alle uten at vi ser hvordan han har blitt så god, kombinert med en råtten og barnslig personlighet som antyder at Fong Sai-Yuk er lettere tilbakestående, burde buksprettes og deretter henges i sine egne tarmer. Denne rollefiguren er noe av det verste jeg har sett, skal man bli sjarmert, skal man bry seg om denne taperen som banker alt og alle? Ikke faen! For en irriterende rollefigur, se heller filmene der Jet Li spiller Fong Sai-Yuk.
Historien er simpel, det som redder filmen er den siste lange kampscenen som er imponerende og morsom, men jeg er drittlei av kung fu-filmer som ikke har noe nytt å tilby som jeg ikke har sett før. Selv om jeg ikke har sett mange filmer av Shaw Brothers, vet jeg godt at mye av det de har er søppel, Disciples of the 36th Chamber er et fint eksempel på nettopp det. En merker godt at tiden hadde rent ut for Shaw Brothers, der kvantitet erstattet kvalitet, det betyr døden for et filmselskap som spesialiserer seg på kampsportfilmer.
