Noen har stjålet keiserens gull, og hvis han ikke får gullet tilbake kommer han til jevne den lille landsbyen med jorden. Det foregår en klankrig i denne byen, og en våpensmed får en sentral rolle når skurkene kapper av ham armene. Sammen med to andre forsøker han å få tilbake gullet slik at byen fremdeles kan bestå, men det blir en vanskelig jobb.
Å lage en film som The Man with the Iron Fists var garantert en guttedrøm som gikk i oppfyllelse for RZA (Wu-Tang Clan). Han har alltid vært fan av de gamle kung fu-filmene til Shaw Brothers. Og med The Man with the Iron Fists så hyller han fortiden og delvis det siste tiåret. Han har regissert filmen, og han har hovedrollen, dessverre.
Men RZA vil for mye. The Man with the Iron Fists er et typisk eksempel på for mange ingredienser i suppen. Det blir for mye av det gode med klaner og spesielle ferdigheter som kjennetegner de gamle filmene til Shaw Brothers. Her gjelder det å putte mest mulig inn i en film som varer i 110 minutter.
The Man with the Iron Fists har mange problemer. Dialogen er elendig, og de fleste asiatiske skuespillerne er så dårlige at jeg er sikker på at mange av dem ble hyret inn for 10 kroner. Og når en fribryter dukker opp i en sentral rolle, David Bautista, da kan det ikke bli verre. Heldigvis er det noen rutinerte skuespillere med som Russell Crowe, Lucy Liu og Daniel Wu i en mindre og ganske ubetydelig rolle da han nesten ikke får noe skjermtid. Å kalle RZA for en skuespiller blir bare galt. Han dreper alle scenene han er med. Han er helt tom og livløs. Jeg må også nevne Byron Mann som spiller Silver Lion. Herregud, for en talentløs og patetisk jævel! Jeg hatet ham mer enn RZA, da er det ille! Jeg ville bare slå inn trynet på denne fyren uten skuespillertalent.
Merkelig nok er nærkampene zoomet inn, og det er mye hurtig klipping, noe man ikke forbinder med kinesiske kampsportfilmer og spesielt filmene til Shaw Brothers. Men man kan ikke forvente noe annet når det er Corey Yuen som står for kampkoreografien, han er for amerikanisert. Han er en ødelagt vare, hvite djevler tok knekken på ham til slutt.
The Man with the Iron Fists hyller gamle kung fu-filmer og andre kampsportfilmer. Selv Rocky blir hyllet her med lignende musikk og at protagonisten blir en bokser med jernnever. Det positive med kampscenene er at voldsbruken er ganske grafisk. Men mye blir ødelagt når man velger å bruke CGI-effekter på blod og andre stygge skader.
The Man with the Iron Fists er proppfull av filmreferanser, og den er inne på noe med all galskapen. Men elendige skuespillere kombinert med dårlig dialog ødelegger veldig mye. Og hva faen var poenget med all mykpornoen og bruk av sakte film?