Vi følger forskjellige personer som forsøker å løse kjærlighetsgåten.
Dolls er regissert og skrevet av Takeshi Kitano, og dette er vel en film man liker eller hater. Temaet er kjærlighet og valg, men dette er en film som er vanskelig å følge når karakterene ikke sier så mye og vi får se mange vakre bilder uten særlig innhold.
Jeg skjønner hvorfor mange vil hate denne filmen, Takeshi Kitano er i det kunstneriske humøret og da pleier man å oppleve mye rart. Jeg vil ikke si at Dolls er en underholdende film, men den klarte på en måte å hypnotisere meg, for bildene er vakre og jeg elsket å følge paret som gikk og gikk. Det ga meg litt ro i sjelen, de bare går og går uten å si noe. De er tomme skall som har mistet sjelene sine.
Nå er det tre historier som blir fortalt. Slik jeg tolket det så virket det som om menn er roten til alt vondt når det gjelder kvinnen og mannen som går og går og de to eldre personene. Det virket som om disse to mennene gjorde kvinnene de var glade i psykisk syke, og mannen som binder seg selv med et langt tau og går rundt med kvinnen tar ansvaret og ødelegger også sitt eget liv.
Når det gjelder det tredje og siste paret med popstjernen og mannen så skjønte jeg absolutt ingenting. Den historien er kort og ikke særlig interessant.
Som sagt, Dolls er ikke en film for alle. Den er fin på den måten at man kan forsøke å tolke den på sin egen måte, for her får man ikke mye informasjon.
