I en liten landsby så dukker døde mennesker opp. Hva faen er det de vil?
Resurrection forsøker for harde livet å være en emosjonell film som skal røre oss seere til tårer, men den lykkes ikke helt med budskapet den forsøker å formidle. Det blir for mange karakterer, og for lite dybde. Man lærer aldri karakterene å kjenne, filmen mener at seerne skal automatisk forstå og føle det de levende gjør når de døde besøker sine kjære. Det er jo så mye de vil si og høre slik at de kan gå videre i livet.
Det blir også for mange karakterer å holde styr på. Dette gjør at historiefortellingen blir rotete, og man vet nesten ikke om man befinner seg i fortiden eller nåtiden.
Resurrection blir for rotete og ufokusert. Den er klissete, og med den søtladne filmmusikken er man vitne til en middelmådig film uten store ambisjoner. Det er den store vendingen i historien bevis for.
