Ellen Ripley er ikke død, hun har blitt klonet.
Mye kan sies om Alien: Resurrection. Nå så jeg jeg forlengede versjonen, og den gir oss litt bedre forklaring på hva forskerne gjorde med Ellen Ripley. Filmen starter faktisk bra, men jeg har sjelden sett en film falle så nedover i kvalitet som Alien: Resurrection.
Sigourney Weaver er tilbake som Ellen Ripley, og hun er like dårlig og uinspirert som hun var sist i Alien 3. En stor feil de gjorde i Alien 3 var å drepe de beste og mest interessante rollefigurene altfor raskt. Samme skjer her, og det er ikke ofte en leder av en stor gruppe må ta kvelden først. Jeg liker Michael Wincott, og det er trist å se hans rollefigur dø så tidlig. Men vi har også en helt feil skuespiller i filmen, og det er Winona Ryder som Annalee Call. Maken til feilplassering skal du lete lenge etter. Hun spiller så dårlig, og hun beviser tydelig at hun ikke hører hjemme i en film som Alien: Resurrection.
Alien: Resurrection følger i samme fotspor som Alien 3, det føles ikke ut som en Alien-film. Filmen starter bra, men Alien-følelsen fra de to første filmene er vekk. Filmen holder et ganske fint tempo, men når det gjenstår ca. 40 minutter, faller filmen rett nedover på karakterskalaen.
Jeg vet ikke hva regissøren og hans medarbeidere har røykt, men noe dårlig må det ha vært. Alien-moren føder et barn som ligner på Skeletor fra He-Man and the Masters of the Universe, og som har nesa til Michael Jackson. Denne skapningen må være noe av det mest dumme jeg har sett i filmhistorien, og jeg ble sittende å riste på hodet, for dette var så pinlig. Og når Brad Dourif holder en tale når dette beistet blir født, da er det nok for min del. Det er så mange ting som irriterer meg med denne filmen. Skurker som blir helter, dumme forskere som ikke skjønner at Alien blør syre og kan lett komme seg ut fra cellene sine osv.
Regissør Jean-Pierre Jeunet er en herlig type, men han får holde seg til romantikk og komedie, det er der han hører hjemme.
