Uteliggere med hjerte av gull.
Shangri-La er ikke Takashi Miikes fineste verk. Den har noen interessante ideer, men filmens rollefigurer bringer lite innhold til bordet. Klart det er hyggelig for mannen som har gått konkurs at det finnes uteliggere med hjerte av gull, men det blir for hyggelig og fjollete i lengden, jeg brydde meg ikke noe om rollefigurene i det hele tatt. Skurken hatet jeg ikke, han tenker på sitt eget beste, noe de fleste gjør, og han får så lite skjermtid at det blir umulig å bedømme ham som menneske.
Shangri-La er en ganske slapp film som kun er for spesielt interesserte, det vil si de som digger Takashi Miike ser Shangri-La, ingen andre. Det er jeg ganske sikker på. Dette er en film uten innlevelse, uten særlig følelser og irriterende rollefigurer som er karikaturer og med lite innhold. Pappfigurer altså.
