En mann med bart er ute hevn etter at tre bøller drepte hans kone og puttet en banan i munnen til datteren. Hun likte ikke smaken på denne bananen, så hun er nå i en katatonisk tilstand.
Death Wish er en kultklassiker fra 1974 med Charles Bronson i hovedrollen som den hevnlystne ektemannen og far til en datter som ikke liker harde bananer.
Nå er det lenge siden jeg sist så Death Wish. Jeg så de fire første filmene når de kom ut for mange år siden, en etter en med unntak av den første og andre filmen, for da var ikke undertegnede født.
Death Wish er på en måte en film som kanskje ikke fungerer like bra i dag som den gjorde for 40 år siden. Den forteller mye om kriminaliteten i New York på den tiden, og selvsagt elsker jeg å se kriminelle få en kule eller to slik at de ikke puster lenger. Stjeler du en sykkel, ja, da fortjener du å dø, enkelt og greit.
Problemet er at filmen er så mørk i starten når snille Jeff Goldblum bare er ute etter å gi bort bananen sin. Selvsagt møter han en hurpe som ikke setter pris på hans harde banan, og han må også fike til en annen kvinne som er en gjerrig hurpe.
Etter denne scenen ser man også begrensningene til Charles Bronson som skuespiller. Han har ikke, rettere sagt, han hadde ikke det største følelsesregisteret. Og tonen er heller ikke særlig mørk etter at han har mistet sin kone, og datteren ble nesten kvalt av en banan. Han smiler og ler, jobber og hygger seg når han dreper avskum i New York. Han forsøker å skjelve litt etter hans første møte med kriminelle. Han starter med å skjelve på hånden når han tar seg en drink, og når han drikker så må han selvsagt riste på hele kroppen slik at det ser ut som om han har alvorlige spasmer. Jeg var redd for at han skulle søle drinken sin på møblene rundt seg.
Death Wish er en merkelig film som føles ut som en satire, og selvsagt er den samfunnskritisk når protagonisten slår seg løs. Filmen er absolutt verdt å se da den er så merkelig, men ikke forvent en bekmørk film, for det er ikke Death Wish. Det er faktisk en leken film med stereotypiske bøller, det eneste smarte den har å tilby er politikken bak det hele.
