Se, en kjempeninja!
Jeg trodde jeg ikke hadde sett Duel to the Death, men underveis erindret jeg kjente scener fra barndommen av. Faktisk var Duel to the Death en av mine favorittfilmer grunnet at du finner ikke mer kule og ville ninjaer i noen andre filmer, ihvertfall som ikke jeg har sett, og jeg har sett en del ninjafilmer.
Duel to the Death er en film med glimt i øyet. Vi har med en kompetent regissør å gjøre, Siu-Tung Ching, en mann som senere ble kjent for å være en av de beste regissørene som laget sverdfilmer. Når jeg ser på filmene han har regissert i løpet av karrieren, er det en imponerende og variert liste. Alt fra sverdfilmer til komedier med Stephen Chow, og ikke minst A Chinese Ghost Story-trilogien. Duel to the Death var hans første spillefilm, og for en debut!
Det er vanskelig å beskrive Dual to the Death. Jeg følte at filmen var mer en parodifilm enn en seriøs film. For filmen er absolutt ikke seriøs, litt filosofi får man, men når man har med en kjempeninja, eksploderende ninajer, eksploderende avkappet hode, en naken ninjadame og flygende ninjaer, da kan man ikke kalle filmen seriøs. Det er mange ville scener i Duel to the Death, og jeg ville ikke at filmen skulle slutte.
Duel to the Death er en sverdfilm med ville kampsekvenser. Kampene er ikke de beste, de er gøyale og sprø. Kan det bli villere tenkte jeg stadig, og jammen ble det villere og villere. Igjen, du finner ikke tøffere ninjaer i noen filmer, det er jeg ganske sikker på!
Det som gjør Duel to the Death så spesiell er at filmen ser veldig bra ut og filmmusikken er det også klasse over. Det er profesjonelt gjennomført og seriøst, og det blir merkelig når de ville ninjanene dukker opp i mange av scenene.
Selv om Duel to the Death ikke er en ninjafilm, er det så mange scener med ninjaer. Hvis du elsker ninjaer må de se Duel to the Death. En herlig film som for min del var for kort, for jeg hadde det veldig moro så lenge det varte.
