Observe and Report (2009)

The world has no use for another scared man. Right now, the world needs a fucking hero.

Det er skremmende når Paul Blart: Mall Cop gjør det så mye bedre på kino enn denne smått geniale filmen som setter den kvalme Paul Blart: Mall Cop skikkelig på plass. Det er mange som ikke liker svart humor, og som rett og slett ikke helt skjønner humoren. Jeg elsker svart humor. Heldigvis har jeg vokst fra den skadelige humoren man finner i Paul Blart: Mall Cop. Jeg vil ikke bli husket som en person med dårlig humor. Jeg vil ha sær, svart humor, beste medisin som finnes.

Seth Rogen er en person som har tatt filmverden med storm. Mange missliker personen, jeg havner i ingenmannsland. Han mangler utstråling som de beste komikerne har, men her leverer han muligens sin beste rolletolkning som en bipolar vekter som ikke er et vinnende vesen. Han må spille manisk og depressiv, og han gjør det med stil. Ingen av karakterene er typer man får sympati for, med unntak av kaffeselgeren. Det er poenget med svart humor, de fleste karakterene man finner i denne type filmer er noen forskrudde drittsekker. Det er mye av sjarmen, man kan bare sette seg ned i godstolen og bli med på turen.

Paul Blart: Mall Cop og Observe and Report fokuserer helt på det samme, bare at Observe and Report bringer oss til den mørke siden. Filmene er så å si identiske. Mange har snakket om voldtekten i Observe and Report, såkalte stevnemøtevoldtekten. Herregud, oppbyggingen til det som skjer er jo pokker meg genialt. Ta filmen som det den er, en komediefilm med svart humor, da strekker man strikken. Lær å lev med det og nyt filmen!

Til nå har filmåret vært elendig. Observe and Report har til nå gjort filmåret mer minneverdig. Jeg vil ha flere av denne type filmer. En herlig film med glimt i øyet og humoren sitter som støpt.