There’s two kinds of people in this world, there’s winners and there’s losers. Okay, you know what the difference is? Winners don’t give up.
Little Miss Sunshine har fått mye skryt. Jeg forventet at jeg skulle le mer, for det var ikke så mye å le av her. Filmen er godt gjennomført, og gir et skikkelig ballespark til skjønnhetskonkurransene for småjenter. Det er direkte kvalmende å se småjenter på 7-8 år som er oversminket og oppfører seg som billige luddere. Dette er noe som skulle ha vært forbudt. Man trenger ikke å gå på sirkus for å se såkalte freaker. Det er bare å gå på skjønnhetskonkurranser for småjenter.
Skuespillerne gjør en solid jobb, og det er litt svart humor her. Men dessverre ikke så mye jeg kunne ha ønsket. Det er dette som ble problemet for min del, da jeg forventet mye god humor som ikke fulgte den vanlige Hollywood standarden. For alt lå til rette med disse sprø familiemedlemmene og deres hverdagslige problemer, men de blir litt for kjedelige i lengden og humoren fungerte ikke for min del. Det er selvsagt morsomt med bestefaren som sniffer heroin, men når han forsvinner, da forsvinner mye av humoren også. Men han har en finger med i spillet på slutten også.
Little Miss Sunshine er en helt grei film som jeg forventet mer av. Det er positivt at det blir fokusert på skjønnhetskonkurranser for småjenter, men det skulle ha vært mer svart humor her.
