Vi følger to selgere som selger morosaker. Men det går ikke så lett for disse to mennene. Og det gjør det heller ikke for personene de møter. Verden stinker, alt er bare galt!
Jeg har ikke sett noen av de tidligere filmene som Roy Andersson har regissert. Jeg tror jeg heller ikke har lyst til å se noen av dem, for dette var en film som ikke falt i smak.
Problemet for meg er at det ikke er en helhet her. Man ser scener etter scener der karakterene oppfører seg merkelig og rare ting skjer. Det blir et slags studie av menneskerasen, hvor merkelige vi er og hvor mye tomprat vi klarer å skape. Det er mye mer her også som gikk over hodet mitt, for jeg holdt på å dø av kjedsomhet.
Noen av scenene er morsomme, men det er dessverre flere scener som blir langtekkelige, spesielt når kongen kommer på besøk. Det var en langtekkelig og kjedelig scene, og drittsekken kommer tilbake etter en stund igjen. Jeg fikk ikke noe ut av disse scenene i det hele tatt.
Med tanke på at jeg elsker japanske komediefilmer, så føltes dette nesten ut som en film som kunne ha vært regissert av Takeshi Kitano. Problemet er bare at hans filmer er mye morsommere enn dette tullet her. Jeg likte selvfølgelig den mørke humoren, men jeg kan ikke si jeg likte stilen til Roy Andersson. Så jeg tror som sagt at jeg ikke kommer til å se nærmere på hans tidligere filmer.
